Kanadag√•s er verdens st√łrste ville g√•s med en vekt p√• 5-7 kg og et vingespenn p√• mellom 160 og 185 cm. 

Arten h√łrer opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har p√• grunn av introduksjon store populasjoner ogs√• i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten f√łrst til Oslo-omr√•det i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand f√łrst i 1955. I dag er den norske bestanden blitt s√• stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for √• redusere antall individer.

Kanadag√•s er en stor og langhalset andefugl med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Dette skiller arten fra alle andre arter av gjess, med unntak av hvitkinng√•s. Kanadag√•s er derimot mye st√łrre og langhalset, samt har lyst bryst, ikke svart som hos hvitkinng√•s. Kroppen er brunaktig, undersiden er lys. Det hvite partiet p√• hodet danner en bred hakereim. Vingene er lange, noe som gir seg uttrykk i noks√• langsomme vingeslag. Hos voksne individer danner de beige-hvite spissene p√• oversiden og kroppssidene tydelige render. Begge kj√łnn og aldersgrupper er noks√• like. Fuglen er p√• mange m√•ter halvtam eller i alle fall lite sky.

Fuglen hekker i sj√łer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte p√• √łyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 d√łgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadag√•sen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadag√•sen i store flokker

F√łden best√•r av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres r√łtter, men den kan ogs√• spise sm√• insekter og fisk.

Kanadag√•s deles inn i hele 10 underarter med sterkt varierende st√łrrelser og farger. Nominatarten vi har her hos oss har ingen tydelige trekkruter, men trekker noe s√łrover n√•r vinteren kommer, og overvintrer gjerne i Danmark, Nederland og Polen.