| acaulis | av den gr. forstavelsen a- (ei, uten) og kaulos (lat. caulis) (stilk) |
acer | lat. skarp, spiss eller bitende | | acetosa | av lat. acetosus (sur, syrlig) |
| acetosella | av lat. acetosus (sur/syrlig) |
| Achillea | fra gr. mytologi; Achilles brukte etter sigende planter fra denne slekten (Ryllik) til å behandle sine soldaters blødende sår under beleiringen av Troja. |
| Aconitum | av gr. aconitum, en giftig plante. Avledet av gr. akos (gift, medisin). Hjelmslekten |
| acre | av lat. acris (bitter) |
| Actaea | av gr. aktea eller aktaia, plantenavn allerede hos Plinius. Trollbærslekten |
| Adoxa | av gr. adoxos (uanselig/ ikke berømt). Moskusurtslekten |
| Aegopodium | av gr. aix (gen. aigos) (geit) og pous, podion (fot, liten fot). Skvallerkålslekten |
| Agrimonia | avledet av gr. agros (åker), agrios (vill, ikke dyrket) og mone (boplass). Åkermåneslekten |
| Ajuga | mulig av gr. agyios (leddsvak/ middel mot gikt?) eller av lat. abigere (bortdrive). Artsnavn allerede hos Scribonius Largus (år 40 e.Kr.). Jonsokkollslekten |
| alba | av lat. albus (hvit) |
| album | lat. hvit |
| albus | lat. hvit |
| Alchemilla | av det arabiske ordet alkemelyeh (alkymi), noe som viser til at duggdråpene som samles i marikåpenes blader ble brukt av middelalderens alkymister. Navnet ble først benyttet av Hieronymus Bock i 1539. Marikåpeslekten |
| Alisma | av gr. (h)alisma, en vannplante. Vassgroslekten |
| Alliaria | bøying av det vitenskapelige navnet på løkslekten, Allium og betyr løkluktende. Løkurtslekten |
| Allium | lat. løk. Løkslekten |
| alpina | lat. fra Alpene eller andre alpine områder |
| alternifolium | av lat. alternus (vekslende/spredte) og folium (blad) |
| amarella | diminutiv form av lat. amarus (bitter, besk) |
| Amelanchier | av et gammelt fransk plantenavn. Blåheggslekten |
| amphibia | av gr. amphis (på begge sider) og amphibios (dobbeltliv) |
| Anchusa | gr. plantenavn brukt allerede av Aristofanes og Xenofon, 400 f. Kr. Event. av ankhein (gjøre smalere, snøre til). Oksetungeslekten |
| Andromeda | navn etter datteren til Kefeus og Kassiopeia i gresk mytologi. Hvitlyngslekten |
| Anemone | av gr. anemos (vind) og kan forstås som Vindens datter. Anemoneslekten |
| anglica | av lat. Anglia (England) |
| angustifolium | av lat. angustus (smal) og folium (blad) |
| angustifolius | av lat. angustus (smal) og folium (blad) |
| anserina | av lat. anser (gås) |
| Antennaria | av lat. antenna (antenne). Kattefotslekten |
| Anthericum | av gr. antherikos (halm). Sandliljeslekten |
| Anthyllis | plantenavn brukt allerede av Plinius og Dioskorides. Rundbelgslekten |
| aquifolium | av lat. acus (nål) og folium (blad) |
| Aquilegia | et navn brukt allerede i middelalderen og sies å kunne vise til enten lat. aquila (ørn), aqua (vann) og legere (samle) eller etter byen Aquileia. Akeleieslekten |
| aquilegiifolium | av det vitenskapelige navnet på planteslekten akeleie (Aquilegia) og fra det lat. folium (blad) |
| Arabidopsis | av Arabis, det vitenskapelige navnet på planeslekten Skrinneblom, og -opsis (lik). Navnet betyr "likner Arabis". Vårskrinneblomslekten |
| Arabis | lat. arabisk, eller fra navnet på en arabisk sennepsplante eller karseart, mulig beskrivelse av arter som vokser i steinete jord eller sandjord. Skrinneblomslekten |
| arcticus | av lat. arctos (nordlig, arktisk) |
| Arctium | gr. arkteion av arktos (bjørn). Borreslekten |
| Armeria | muligens fra keltisk ar mor (ved havet). Fjærekollslekten |
| Arnica | mulig arabisk opprinnelse, event. feiltolking av gr. aren (ung sau). Solblomslekten |
| arvense | av lat. arvum (åker) |
| arvensis | av lat. arvum (åker) |
| asper | lat. grov eller ujevn |
| atrorubens | av lat. ater (svart) og rubens (rød) |
| aucuparia | av lat. avis (fugl) og capere (ta) |
| aurantiacum | av lat. aurantiacus (gullgul, gyllen) |
| aviculare | av lat. avicula (liten fugl) |
| Barbarea | tilegnet den kristne martyren Barbara. Vinterkarseslekten |
Bartsia | tidlig. Bartschia, tilegnet den nederlandske legen Joh. Bartsch (død 1738) av Carl von Linné. Svarttoppslekten | | Bellis | av lat. bellus (vakker). Tusenfrydslekten |
| Berberis | av berberys, det arabiske navnet på bærene til arten berberis (Berberis vulgaris). Event. av lat. barbarus, med hentydning til den Nord-Afrikanske folkegruppen berbere. |
| Betula | plantenavn brukt på bjørk allerede av Plinius. Bjørkeslekten |
| biennis | av lat. bi- (to) og anniu (år) |
| biflora | av lat. bi- (to) og flos (blomst) |
| bifolia | av lat. bi- (to) og folium (blad) |
| bifolium | av lat. bi- (to) og folium (blad) |
| Bistorta | av lat. bis (dobbel/to) og torta (vridd), dobbeltvridd. Harerugslekten |
| borealis | av lat. boreus (nordlig) |
| bulbifera | av lat. bulbus (løk) og ferre (bærende) |
| caerulescens | av lat. caerulus (blå); blånende |
Cakile | av arab. kakeleh, et navn brukt av forfatteren Ibn Baitar (1197-1248) om en plante som vokste på salt jord. Strandreddikfamilien | | Calla | plantenavn hos romeren Plinius (død år 79). Myrkongleslekten |
| Calluna | av gr. kallynein (å gjøre skjønn). Røsslyngslekten |
| Caltha | av gr. kalathos (kurv). Kan også vise til kalken i et korintisk kapitel (søylehode) |
| Calystegia | av gr. kalyx (blomsterdekkblad) og stegon (tildekke); refererer til småbladene som dekker over blomsterdekkbladene. Strandvindelslekten |
| campestre | av lat. campus (slette, flatt område) |
| canina | av lat. canis (hund) |
| Cardamine | av gr. cardamon, et plantenavn hos den attiske komediedikteren Aristofanes (ca. 450-385 f. Kr.). Engkarseslekten |
| Carlina | av it. cardina, dim. form av cardo (tistel) som i sin tur kommer av lat. carduus. Også assosiert med Carolus (Karl den store, død 814) som i følge historien brukte planten som pestmiddel. Stjernetistelslekten |
| carota | av gr. karota, karoton og ble brukt som et latinsk navn på gulrot allerede av Apicius Coelius i år 240. (Lid 1985) |
| cathartica | av gr. kathairein (rense, rengjøre) |
| Centaurea | slektsnavn brukt allerede av Hippokrates (400 f. Kr.) om en medisinplante. Knoppurtslekten |
| Centaurium | fra gr. mytologi; refererer til centauren Chiron som var en mester når det gjaldt medisinplanter. Gyldenslekten. |
| cerasus | bet. fra Keratus (i Lilleasia) |
| chalcedonica | lat. fra Chalcedon (Kadiköy, Tyrkia) |
| chamaedrys | av gr. khamai (på bakken, lav) og drys (eik). |
| chamaemorus | av gr. khamai (på bakken, lav) og moron (morbær) |
| Chamaepericlymenum | av gr. khamai (på bakken, lav) og periklymenon, en mytologisk skapning som hadde evne til å endre sin form og uteseende. Skrubbærslekten |
| Chamerion | av gr. khamai (på bakken, lav) og nerion (gresk ord for planten oleander; liknende bladfasong). Mjølkeslekten |
| cheiranthoides | av Cheiranthus, et eldre vitenskapelig navn på gyldenlakk (Erysimum cheri) og -iodes (lignende). Navnet betyr som ligner Cheianthus. |
| Chelidonium | av gr. khelidon (svale). Svaleurtslekten |
| Chenopodium | av gr. chen (gås) og podion (liten fot). Ugressmeldeslekten |
| Chimaphila | av gr. cheima (vintervær) og phelein (å elske). Bittergrønnslekten |
| Chrysosplenium | lat. gyllent bånd; Maigullslekten |
| Cicerbita | navn på plante hos romeren Marcellus Empiricus (år 413). Turtslekten |
| Cichorium | av gr. kichore (sikori). Sikorislekten |
| cicutarium | fra Cicuta som er det vitenskapelige navnet på selsnepeslekten. Navnet betyr lik Cicuta og viser muligens til likhet i bladform. |
| Clinopodium | av gr. klinopodium (sengefot) i bet. blomsterkransene likner sengeføtter. Kransmynteslekten |
| communis | lat. vanlig |
| conopsea | av gr. konops (mygg) og lat. opsis (liknende), myggliknende |
| Convallaria | betydning: fra dalen. Liljekonvallslekten |
| corniculatus | av lat. cornu (horn) |
| coronarius | av lat. corona (krans, krone) |
| Corydalis | av gr. korys (hjelm, dusk). Latinisering av korydalis (topplerke). Lerkesporeslekten |
| cracca | av gr. kragge (nøtteskrike) |
| Crambe | av gr. krambe, et plantenavn brukt om en kålart allerede av Hippokrates (400 f. Kr.). Strandkålslekten |
| cristatum | av lat. crista (kam) |
| Cuscuta | av gr. kassyein (sammenflettet, sammenspunnet). Snyltetrådslekten |
