Hvitkinng√•s er en 60-70 cm lang fugleart i andefamilien med en vekt p√• rundt 2 kg, og et vingespenn p√• mellom 120 og 142 cm. Den er med dette p√• st√łrrelse med en gravand.

Fuglen kan ved f√łrste √łyekast minne litt om den innf√łrte kanadag√•sen, men er betydelig mindre enn denne. Kroppen er ganske kompakt med noks√• kort hals, avrundet hode og et kort, svart nebb. Halsen og brystet er svart, mens det meste av hodet er hvitt. Oversiden er gr√• med svarte og hvite b√•nd, mens undersiden er s√łlvhvit med tydelige tverrb√•ndede tegninger p√• kroppssidene. Begge kj√łnnene er like. Juvenile individer er forbausende like de voksne, men skilles best p√• mindre tydelig tverrvatring p√• kropssidene, samt med en litt mindre tydelig svartfarge p√• halsen og brystet.

Hvitkinng√•s er en kystbunden, overflatebeitende fugl som er n√¶rt tilknyttet v√•tmarksomr√•der. Fuglen hekker i kolonier, hovedsakelig p√• arktiske √łyer, bl.a. p√• Svalbard, men i den senere tid ogs√• i √ėstersj√łen (spesielt p√• Gotland). Det finnes ogs√• en liten, delvis spontan bestand i Oslofjorden. 

Fuglen er en trekkfugl. Svalbardbestanden overvintrer i Solway Firth p√• grensen mellom Skottland og England, og teller omtrent 25000 individer. H√łsttrekket g√•r over Bj√łrn√łya, som er en viktig rasteplass, for deretter √• g√• rett til Skottland. V√•rtrekket f√łrer fuglene over √łyer langs Helgelangskysten og Vester√•len, hvor de raster for √• bygge opp energireservene for den siste etappen til hekkeomr√•dene p√• Svalbard.

Hvitkinng√•s er monogame fugler, og danner par som varer livet ut. Skulle den ene partneren d√ł, vil den andre velge seg en ny partner. Reiret er en grop i sand eller jord, f√īret med dun, fj√¶r og gress. Hunnen legger 3-6 hvite egg, som regel i slutten av mai eller begynnelsen av juni, som ruges i ca. 25 dager. Etter omtrent tre dager etter klekking, lokkes ungene ut av reiret for √• beite p√• egen h√•nd. Andungene er flyvedyktige etter ca. sju uker.