Kvinand er en 40-48 cm lang andefugl med et vingespenn på mellom 60-77 cm, og er en av de mest tallrike dykkendene i Norge. Hannen har en vekt på mellom 800-1000 gram, mens hunnen veier fra 600-800 gram. Arten finnes i innsjøer og elver i boreale skoger i Europa, Russland, Asia og Nord-Amerika.
På vårvinteren har hanner i praktdrakt et grønnglinsende svart hode med en stor, hvit flekk foran det gule øyet, en såkalt tøyleflekk. Hodet er stort og avrundet og sitter som en knopp på den nokså korte halsen. Issen er lett toppet, noe som gir hodet en noe trekantet form. Brystet og kroppsidene er lysende hvite. Stjerten og mye av ryggsiden er svart. Et karakteristisk trekk er at det løper smale svarte skulderlinjer ned over de hvite sidene. Vingespeilet er hvitt, mens resten av vingeundersiden er mørk. Nebbet er er trekantet og ganske litet. Om vinteren, når hannen er i sin overgangsdrakt, eller eklipsedrakt, er han veldig lik hunnen:
Hunnen har brunt hode med toppet isse, lysegule øyne, og et mørkt nebb som får et gulaktig bånd ytterst i hekketiden. Halskragen og buken er hvit, mens kroppssidene er askegrå.
Hannens kurtiselyd er en lys kvekking ofte etterfulgt av en sterk, knirkende lyd. Det mest karakterisktiske lyden er dog den høylytte, ringende plystrelyden som vingene lage, og som er særlig kraftig hos voksne hanner om vnteren. Denne hvinende lyden er bakgrunnen for både det norske og latinske navnet på arten. Flukten er svært rask, men kan se anstrengende ut da vingene slår veldig fort.
Kvinand hekker hovedsakelig i klare, næringsfattige skogsjøer og vassdrag. Reiret plasseres i hulrom i trær, ofte i gamle svartspettehull, men den kan også hekke i oppsatte holker. Hunnen legger 8-12 blågrønne egg som ruges ut av henne alene i 7-14 dager. Ungene forlater reiret etter omtrent 24-36 timer, og må da ofte hoppe ut fra svært stor høyde, gjerne 8-10 meter over bakken. Ofte ligger reiret et stykke fra nærmeste vann, så ungene må ut på en farefull vandring sammen med moren for å komme fram til sikkerheten på vannet. Føden består av animalsk føde som f.eks. krepsdyr, muslinger, børstemark og snegler.
Fuglen er delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten.
