Mandarinand er en mellomstor gressand¬† med en lengde p√• ca 50 cm og et vingespenn p√• 65- 75 cm. Fuglen kommer opprinnelig fra √ėst-Asia, men forvillede bestander har funnets i Europa siden 1900-tallet, hovedsakelig i Storbritannia.

Arten framviser sterkt kj√łnnsdimorfisme. Hannen har i hekkedrakt praktfulle farger og et spektakul√¶rt utseende. Nebbet er r√łdt, og fra √łyet l√łper det et bredt, hvitt b√•nd helt til enden av nakketoppen. Brystet er lilla med to vertikale, hvite b√•mdP√• hodesidene har hannen oransje bakkenbart, eller kinnskjegg, som ser vannkjemmet ut. Et meget karakteristisk trekk, er at noen av de r√łdbrune¬† vingefj√¶rene er kr√łllet oppover og st√•r opp fra ryggen som to seil.

Hunnen p√• sin side er skittengr√• med hvite, brille-liknende tegninger rundt √łynene, komplett med "stenger". Ved nebbroten har hun en smal hvit bord, samt en hvit hake og strupe. Armsvingfj√¶rene gr√łnne med hvite spisser. Kroppssidene har grove og avrundete, lysebrune flekker.

I eklipsedrakt er hannen noks√• lik hunnen, men kjennes igjen p√• sitt guloransje nebb og den noe mindre synlige √łyestripen.

Mandarinand hekker i tettvokste skoglandskap n√¶r grunne sj√łer, myrer og tjern. Reiret plasseres i hulrom i tr√¶r. Hunnen legger 9-12 egg i april eller mai m√•ned. Andungene f√łlger etter moren til n√¶rmeste vannforekomst. I Europa hekker den i halvvill og vill tilstand i hovedsakelig Storbritannia og Nederland, men enkelte hekkefors√łk er ogs√• registrert her til lands.

Om vinteren best√•r f√łden av insekter, snegler, sm√•fisk og akvatiske planter. Om sommeren spiser fuglen ogs√• meitemark, frosk, mollusker og sm√• slanger.

Mandarinand er én av kun to arter i slekten Aix, den andre er den amerikanske arten brudeand (Aix sponsa).