Gravand er en ca 60 cm lang, gåseliknende and med et vingespenn på mellom 100 og 120 cm og en fargerik fjærdrakt.

Fuglen har en noks√• kraftig kropp med ganske lang hals, hode og bein. Vingene er spisse og svakt b√łyde i vanlig flukt. Den akselererer med dype vingeslag.

Begge kj√łnn har hvit kropp med m√łrkegr√łnt hode med r√łdt nebb. P√• tvers over brystet l√łper et r√łdbrunt felt, mens skuldrene og vingefj√¶rene er svarte. Det samme gjelder stjerttippen samt midten av buken.

Hannen har et skarpt r√łdt nebb med pannekn√łl, som er spesielt tydelig under hekketiden, og er noe st√łrre enn hunnen. Hun har ofte blekere nebb med kun en liten pannekn√łl. De r√łdbrune og svarte tegningene p√• bryst og buken er smalere og ikke s√• markerte. B√•de hannen og hunnen er like i fj√¶rdrakt hele √•ret. Juvenile individer har hvitaktig ansikt, hake, strupe og framhals. Issen og bakhalsen er brungr√•. Ungfuglene mangler ogs√• det r√łdbrune brystfeltet og den svarte buktegningen.

Gravand hekker i √•pne landskap langs kyster, sj√łer og elver i nordvestlige deler av Europa og deler av Sentral-Asia. I Norge finner vi den langs kysten og kystn√¶re ferskvannsforekomster nord til Finnmark. Reiret legges enten i et utgravd reirhull eller under beskyttende vegetasjon og steinblokker, men ogs√• i menneskeskapte konstruksjoner som f.eks. b√•tnaust. Reirhullene ligger ofte i enden av en meterlang gang gravd ut i jord eller sand. 

Hunnen legger mellom 10-12 hvite, blanke egg i mai-juni som ruges i omtrent 30 dager. Ungene er flyvedyktige etter ca. 45-50 d√łgn. Etter klekking tar ungene seg ned til n√¶rmeste vann, hvor de voktes av begge foreldrene.

F√łden best√•r av snegler og andre bunndyr den filtrerer ut av mudderet i gruntvannsomr√•der som strandenger, men kan ogs√• proviantere i √•krer.

Gravand er en kortdistansetrekker og vervintrer langs kysten av Vest-Europa. Den norske hekkebestanden anslås til 2000-5000 par.