Hagelupin er en 50-120 cm høy plante med 9-17-koplede blad med silkehår på undersiden.


Planten blomstrer i juni-august med blĂĄ, purpur, rosa eller hvite blomster sittende i tette kranser i akset. Belgene er hĂĄrete og og 25-40 mm lange. Planten vokser i veikanter, skrĂĄninger og pĂĄ gressbakker.

Hagelupin er opprinnelig hjemmehørende i det vestlige Nord-Amerika og ble innført til Europa i 1826 for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, hvor den nå er naturalisert i en rekke land.

Her i Norge har den tradisjonelt vært dyrket som prydplante, men også til en viss grad vært benyttet i jordbruket som grønngjødsling, dvs. nedpløying av grønne erteplanter for å tilføre jorden organisk stoff, deriblant nitrogen.

På slutten av forrige århundre ble det foretatt en massiv utsåing av hagelupin langs veianlegg hvor man hadde behov for rask tilvekst av ny vegetasjon. Hagelupin fra slike utsåinger har spredt og forvillet seg, og finnes i dag naturalisert i alle fylker, først og fremst i lavlandet østafjells.

Til tross for sine vakre blomster med ulik farge, anses planten som en alvorlig trussel mot det norske artsmangfoldet, og er plassert i høyeste risikoklasse (SE) på Norsk svarteliste 2007.