Balderbrå er en ettårig, glatt, opprett, duftløs plante. Stengelen har forgreninger, og kan bli opp til 60 cm høy. Bladene er spredte, fjærflikete og dill-liknende.


Balderbrå blomstrer fra juni til oktober med blomsterkurver som til forveksling likner på de hos prestekrage (Leucanthemum vulgare). Kurvene har hvite, utsperrede randkroner og gul skive. Blomsterkurvene sitter enkeltvis i enden av stengelen. Enkelte individer av balderbrå kan mangle de hvite randkronene, og kan dermed lett forveksles med tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens).

Planten vokser på dyrket mark, åkere, forstyrret grunn, og i hager og veikanter. Balderbrå er et vanlig ugress i hele landet.

Den norrøne guden Balder har gitt opphav til det norske navnet. I Den eldre Edda fortelles det om et gress, hvitest av dem alle, som var så hvitt som Balders brår (øyenbryn). Ifølge mytologien ble Balder drept av en pil laget av den eneste planten som ikke hadde lovet å ikke skade ham. Det var guden Loke som lagde pilen og fikk Balders blinde bror Hod til å skyte den på ham.