Moskusjordbær er en særbu, 20-40 cm høy plante med nokså grove utløpere som er med på å danne til dels store bestander. Småbladene er 5-10 cm lange med en lyst matt grønn overflate. Endesmåbladene har kileformet til butt grunn. Stengelen er typisk lenger enn bladene.

Planten blomster i mai-juni med hvite blomster (20-30 mm brede) i åpne, endestilte blomsterstander. Blomsterskaftet har tette, litt nedadgående fine hår. Fruktstanden er 1-2 cm bred, blodrød, saftig og velsmakende. Nøtter mangler ved grunnen.

Moskusjordbær likner på markjordbær, men er større og grovere. Den vokser på frisk til fuktig moldjord, og finnes ved bebyggelse, i parker, gamle hager, urterike skoger, bryn og kanter. Siden arten er særbu, danner den vanligvis ikke frukt når den vokser i énkjønnede bestander.

Planten stammer opprinnelig fra Sentral-Europa og ble tidligere dyrket i Norge, før introduksjonen av hagejordbær-varianten vi kjenner i dag. Den opptrer nå som forvillet, og regnes som en invaderende art i Norge. Artsdatabankens har derfor gitt den vurderingen høy økologisk risiko (HI) på Fremmedartslista.