Søterot er en flerårig, 20-80 cm høy, opprett, ugrenet plante med grov rotstokk. Bladene er 3-7 cm brede, motsatte, blankt grønne, lansettformede til eggrunde i formen med 5 buede nerver.
Planten blomstrer i august med 1-3 store blomster i de øvre bladhjørnene med mørkt rødbrun til purpurrød krone med butte fliker. Begeret har to fliker. Blomstene dufter godt, men er spesielle ved at de aldri helt åpner seg. Pollinering skjer ved hjelp av humler og sommerfugler.
Rotstokken er tykk og ender i kraftige røtter. Smaken på roten er veldig bitter, til tross for artens norske navn.
Søterot vokser på fuktig, kalkfattig jord, og vi finner den i enger, vierkratt og bekkekanter i fjellet. Den er en europeisk fjellplante med hovedutbredelse i Mellom-Europa. Her til lands finnes arten i fjelltrakter fra Setesdal i Telemark til Nordhordland og indre Sogn, men også et par steder i Gudbrandsdalen og Sør i Trøndelag.
Planten har blitt brukt innen medisin og homøopatien som et middel mot lever- og gallesykdommer, dårlig appetitt og fordøyelsesbesvær, men også som krydder i brennevin.
