Einstape er en 40-120 cm høy bregne med lange, krypende jordstengler. Bladene vokser ett og ett direkte fra jordstenglene, har lange bladskaft og store, blekgrønne, horisontalt liggende bladplater. Alle bladene er flikete, læraktige og kan bli minst 30 cm lange. Sporehushopene er samlet i rekker under nedbøyde bladkanter.
Arten skiller seg ut med at den har nektarier i forgreningspunktene på stengelen. Her skiller den ut nektar som ofte oppsøkes av maur.
Planten er en av de vanligste bregnene i Norge, og kan danne store, tette bestander, da gjerne på tidligere hogstflater og andre åpne områder. Vi finner den typisk på mager jord i gamle enger, heier, hogstfelt, bryn, bekkekanter, raviner og skånende myrterreng.
Einstape sies å være giftig for spesielt storfe, men de spiser den når annet fôr ikke er tilgjengelig.
Planten er naturlig hjemmehørende i Europa, Afrika, Øst-Asia og Nord-Amerika, selv om systematikken enkelte steder er noe usikker. Bregnen er variabel, og her til lands regnes det gjerne med to underarter; skogeinstape og kysteinstape. Underartene er dårlig systematisk atskilt, og overgangsformer er vanlig i områder der de to møtes.
