Hestehamp er en ett√•rig, 10-100 cm h√ły, stivt hvith√•ret, opprett plante i kurvplantefamilien med rikt forgrenet stengel. De nedre bladene er helrandete, spredte, lett tannede med spredte kanth√•r, mens kurvdekkbladene er nesten snaue.

Planten blomstrer i juli til september med tallrike, 3-4 mm lange, gulgr√łnne blomsterkurver med blekt gule blomster. Blomsterkurvens tungekroner er korte. Frukten er fit h√•rete med 2-5 mm lang, skittenhvit fnokk.

Hestehamp er en innf√łrt plante, og stammer fra Nord-Amerika. Arten kom inn til Norge med ballastjord p√• siste halvdel av 1800-tallet, prim√¶rt fra innf√łrselssteder i kystbyene p√• √ėstlandet. If√łlge Artsdatabanken har hestehamp spredt seg over det ganske land med en forel√łpig nordlig utbredelsesgrense i Hammerfest. Planten vurderes til √• ha en potensielt h√ły √łkologisk risiko (PH) p√• grunn av dens store invasjonspotensial, til tross for at Artsdatabanken mener at det ikke finnes noen kjent negativ √łkologisk effekt knyttet til arten.

Planten vokser p√• t√łrr, √•pen grusjord og vi finner den typisk p√• jernbanevoller og ruderatmark, i veikanter, grustak, grustak, industritomter og grusveier. Arten er mest utspredt og etter hvert veldig vanlig p√• √ėstlandet. Videre spredningen skjer med nesten all type transport, i tillegg til at arten har god egenspredning ved hjelp av vind.