Rosenrot er en flerårig, 5-30 cm høy, tuedannende plante med snau, opprett stengel og en tykk, roseduftende jordstengel. De skruestilte, sukkulente, saftige bladene er 1-4 cm lange, flattrykte, spise og tannete med blådogget overflate.

Planten er særbu og blomstrer i juni-august med gule, vanligvis 4-tallige, blekgule blomster med svak duft og slanke og spisse kronblader, samlet i en mangeblomstret, endestilt blomsterstand. Hannblomstene er noe større enn hunnblomstene og har gule pollenbærere med brun-lilla pollenknapper. Frukten er fire rødaktige belgkapsler.

Rosenrot vokser pĂĄ fuktig, ĂĄpen grus- eller torvjord  og er vanligst i fjellet, og finnes pĂĄ berghyller, i urer, snøleier, bekkekanter, elvebredder og vierkratt, men ogsĂĄ pĂĄ berg ved havet i det meste av landet.

Globalt sett finnes arten finnes fra østlige Nord-Amerika, gjennom Europa og Asia til Alaska. Rosenrot mangler i Danmark, men er en vanlig plante på Grønland, Island, Færøyene, i Storbritannia og Irland.

Planten dyrkes også i hager, og har tidligere blitt brukt som legemiddel. I dag benyttes den ofte som kosttilskudd og sies å ha en oppkvikkende effekt som likner på ginseng. I Norge har rosenrot vært kjent innen folkemedisinen siden vikingtiden. Det finnes derimot ingen vitenskapelig dokumenterte positive effekter av å innta preparat av rosenrot. Etterspørselen etter planten har faktisk ført til at den i enkelte land i dag er å anse som truet.