Hvit jonsokblom er en ett- eller to√•rig, opprett, 35-100 cm h√ły plante med korth√•ret stengel med kjertelh√•r √łverst og f√• greiner. Bladene er 3-10 cm lange, smalt eggrunde i formen,¬† og har tydelige nerver.

Planten blomstrer i juni-september med store, hvite blomster i √•pne blomsterstander med f√• blomster. Blomstene er duftende og √•pner seg som regel f√łrst om kvelden, da planten i hovedsak pollineres av nattinsekter, da s√¶rlig nattsvermere. Hvit jonsokblom er s√¶rbu, dvs. at det er egne hunn- og hannplanter.

Blomsterbegeret er mellom 30-50 mm langt, smalt hos hannblomstene, oppblåst hos hunnblomstene, med tenner på rundt 8 mm. Hannblomstenes beger har 10 nerver, mens hunnblomstene har 20 nerver. Kronbladene har 3-6 brede fliker og tydelig bikrone. Frukten er en kapsel med 10 opprette tenner.

Hvit jonsokblom (S. latifolia) er utbredt over store deler av Europa, vestlige deler av Asia og Nord-Afrika. I Norge regnes planten for √• v√¶re innf√łrt, da i form av underarten S. latifolia subsp. alba. Den vokser p√• sandholdig, n√¶ringsrik kulturjord, og vi finner den i √•krer og veikanter, p√• strand- og gressvoller, samt p√• ruderatmark. Den er noks√• vanlig i lavlandet i S√łr-Norge, men vokser spredt nord til Finnmark.