Engfiol er en 5-20 cm h√ły plante med liggende-oppstigende stengel greinet ved basis, men uten bladrosett. Bladene er m√łrkegr√łnne , noks√• tjukke, og avlangt hjerteformede. De √łvre √łrebladene er kortere enn bladskaftet.

Planten blomstrer i mai-juni med bl√•fiolette til lysebl√• 5-tallige blomster p√• lange blomsterstilker utg√•ende fra stenglene. Blomstene har ganske brede kronblader som overlapper noe. To av kronbladene peker oppover og tre peker nedover, noe som er et karakteristisk trekk ved artene i fiolfamilien. Blomsterkronen er  7-18 mm bred med avrundet, hvitaktig spore.

Senere utover sommeren dannes selvpollinerende, lukkede (kleistogame) blomster. Disse setter ogs√• fr√ł uten √• √•pne seg.

Engfiol er en variabel art og kan inndeles i to underarter, engfiol (V. canina ssp. canina) og lifiol (V. canina  ssp. nemoralis). Sistnevnte er ofte mer opprett, ofte med visne fjor√•rsstengler og har smalere blader. Blomsten er lysebl√•, 15-22 mm bred med en noe oppoverb√łyd, hvit spore.

Engfiol trives p√• t√łrr til frisk jordmonn, og vi finner den i √•pne skoger, innmark, veikanter, p√• s√łrvendte berg, strender og skrenter. Sammen med skogfiol utgj√łr den to av de vanligste fiolartene i Norge. De to artene kan lett forveksles, men en avgj√łrende detalj for √• skille dem fra hverandre er fargen p√• sporen , samt forekomsten av bladrosett. Skogfiol har bladrosett, noe engfiol mangler.