Valurt er en svært variabel, middels høy, flerårig og kraftig plante i rubladfamilien med opptil 1,2 meter høye, opprette stengler. 

Planten blomstrer i mai-juli med purpurfiolette, rosa eller gulhvite klokkeformede blomster (12-20 mm) med tilbakebøyde kronfliker. Blomstene sitter samlet i tette svikler, har rør- til klokkeformet krone med 5 korte, trekantete fliker, samt utstikkende griffel.

Bladene er store , ruhĂĄrete, grove, lansettformede, helrandede og sittende. Kun de nederste bladene har stilk. Dette skiller arten fra den forvekslingsvis like arten fĂ´rvalurt (S. asperum), hvor alle blader har stilk.

Valurt vokser på fuktige enger, elve- og sjøbredder, grøfter og veier, men er også nokså vanlig i gamle hager, da den ofte ble brukt som prydplante for sine flotte blomsters skyld.

I oldtiden og middelalderen ble arten ansett som en av de beste medisinplantene, og ble tillagt en rekke helende egenskaper. Spesielt roten ble brukt som medisin mot en mengde plager, skader og sykdommer som diaré og beinbrudd. Det norske navnet valurt kommer av at den ofte ble benyttet på valen (slagmarken) til å legge på sår.

Valurt er en innført plante som av Artsdatabanken anses å være en svært stor risiko mot vår egne flora, at den er plassert i kategorien Svært høy risiko (SE). I Norge finner vi valurt voksende litt her og der, med størst utbredelse i Sør- Norge, men også i våre nordligste fylker.