Tranehals er en sv√¶rt variabel, lav til middels h√ły (5-50 cm), h√•ret, ett- til to√•rig plante. Stilkene er som oftest liggende eller krypende. Bladene er parbladete med dype og tette parflikete sm√•blad.

Planten blomstrer fra mai-september med rosa, 5-tallige, som oftest zygomorfe (√©nsymmetriske) blomster (7-18 mm) med brunaktige st√łtteblad i √•pne skjermer p√• opptil 12 individuelle blomster. De to √łverste kronbladene er typisk litt st√łrre enn de tre andre, og har ofte en svart flekk ved basis. Blomstene har en noks√• vond lukt. Slekten Erodium skiller seg fra fra den store storkenebbslekten (Geranium) ved at kronbladene er spisse, og ikke innsk√•rne.

Frukten best√•r av fem delfrukter som hver inneholder ett fr√ł, noe som er vanlig hos artene i storkenebbfamilien. Men, mens f.eks. engstorkenebb slynger fr√łene avg√•rde, foreg√•r fr√łspredningen til tranehals ved at delfruktene fester seg i pelsen til dyr, eller rett og slett bare faller ned p√• bakken. Og det er her tranehalsslekten virkelig skiller seg ut. S√¶regent for planteslekten er at delfruktene har et langt spiralformet fruktnebb som beveger seg ved hjelp av s√•kalte hygroskopiske bevegelser. Dette vedhenget strekker seg ut eller ruller seg sammen etter luftfuktigheten, og siden det er belagt med bakoverrettede h√•r, f√łrer det fr√łet ned i jorda.

Tranehals vokser p√• t√łrr, n√¶ringsrik sandjord, og er √• finne i gressheier, √•ker, hager, berggrunn, veikanter og ruderatmark. Planten er noks√• vanlig p√• √ėstlandet, men finnes spredt nord til Finnmark.