Gullkrage er en middels hÞy, ettÄrig plante med glatt, opprett, ugrenet stengel og pÊlerot. Bladene er spredte, uregelmessig grovtannete eller flikete halvveis inn til midtnerven. Øvre blader har noe stengelomsluttende grunn.

Planten blomstrer fra juni-august med sterkt gule prestekrage-liknende blomsterkurver (35-55 mm) med bÄndformede randkroner og flat skive. Blomsterkurvene har gulgrÞnne kurvdekkblad og sitter enkeltvis i enden av den opprette stengelen.

Gullkrage trives pĂ„ nĂŠringsrik kalkfattig mineraljord, og er ofte Ă„ finne i Ă„kerkanter, grĂžfter, hager, jordhauger og ruderatmark. Planten er innfĂžrt og kom til Norge pĂ„ 1700-tallet. Den ble etter hvert et plagsomt ugress, og fikk lokale navn som Den onde Urt, og Fattigmannds Trudsel. Den er en stor og konkurransesterk plante og kan redusere avlingene mye. Planten har vist seg vanskelig Ă„ bekjempe med kjemiske ugressmidler, men er enkel Ă„ bekjempe ved luking og radrensing.

Planten vokser bare naturlig i Lilleasia, men er blitt spredt med sÄkorn til resten av middelhavsomrÄdet og Europa fÞr Þvrig.

I dag er gullkrage pÄ tilbakegang i Norge, men finnes spredt nord til Finnmark. Gullkrage er fremdeles noksÄ vanlig i sÞrlige deler av Østfold og Vestfold.