Rynkerose er en opptil 2 meter h√ły busk meg grove skudd tett besatt av ulikt store, rette torner med filth√•r ved basis. Arten utvikler rotskudd, noe som f√łrer til tette kratt med mange ungskudd i ytterkantene. Bladene er sammensatte med 5-7 brede, tykke, rynkete sm√•blad. Sm√•bladene er glatte p√• oversiden og tett h√•rete p√• undersiden.

Planten er naturlig hjemmeh√łrende i Japan og Kina, og ble introdusert til Europa like f√łr √•r 1800. Den er fremdeles en popul√¶r hageplante og har blitt utplantet i parker, rundt pakeringsplasser samt industrianlegg.¬†

Rynkerose blomstrer i juni til august med vanligvis store m√łrkefiolette, enkle blomster (40-70 mm), men rosa og hvite varianter forekommer ogs√•. Blomstene sitter 1-3 stk. sammen p√• filth√•rete, noe b√łyde skaft. Frukten er en 2-3 cm tomatliknende, noe flattrykt, glatt nype.

Planten utvikler rikelig med frukter, noe som bidrar til at arten spres lokalt ved at de spises av fugl, men nypene kan ogs√• fraktes over lange avstander med havstr√łmmer, samt ved rotskudd, som nevnt tidligere. L√łsrevne deler av stengler og r√łtter kan ogs√• vokse opp til nye individer, s√• arten er blitt en internasjonal problemart, og anses som √©n av de 100 verste skadegj√łrere i Europa ved at den trenger unna stedegen vegetasjon.

Rynkerose er en lyskrevende art og vokser i lysninger i skog, på strandenger ovenfor tangbeltet, på ustabil sandjord og på strandberg. Den tåler saltpåvirkning godt. Utenom strender finner vi arten i veiskråninger, på jernbanevoller og i ulike typer skrotmark.

I Norge er den blitt et stort og alvorlig problem langs kysten av √ėstlandet og i Agder, hvor den danner ugjennomtrengelige tornekratt, og dermed fortrenger annen vegetasjon. Flere steder har det v√¶rt behov for bekjempelse, noe som kan gj√łres kjemisk eller ved kontinuerlig nedkutting og oppgraving av hele bestander.¬†

Rynkerose er kanskje en vakker plante √• se p√•, men har i Artsdatabankens svarteliste blitt tilegnet kategorien H√ły risiko.