Dauvnesle er en middels høy, teppedannende plante med svak duft. Stengelen er opprett, firkantet og stivhåret med motsatte blader. Bladene har stilk og er hjerteformede til ovale med grovtannet kant.

Dauvnesle blomstrer fra april til september med hvite blomster (20-25 mm lange) som sitter samlet i kranser i bladhjørnene. Blomsterkronen består av to lepper som er hvite med gulgrønne flekker. Overleppen er sterkt håret, mens underleppen har 2-3 små tenner. Kronrøret er bøyd helt nederst. Dauvnesle er den eneste arten i tvetannslekten som har hvite blomster, de andre artene har hovedsakelig rødaktig blomsterfarge.

Planten pollineres av humler og bier som leter etter nektar helt nederst i kronrøret. Når planten ikke står i blomst, er den til forveksling lik brennesle, Urtica dioica. Men dauvnesle mangler brenneslens brennhår, derfor det norske navnet.

Dauvnesle vokser i enger, skrenter, veikanter, på gårdstun og brakkmark, helst på næringsrik og dyp jord. Planten er nokså vanlig på Østlandet, ellers sjelden.