Dauvnesle er en middels hÞy, teppedannende plante med svak duft. Stengelen er opprett, firkantet og stivhÄret med motsatte blader. Bladene har stilk og er hjerteformede til ovale med grovtannet kant.


Dauvnesle blomstrer fra april til september med hvite blomster (20-25 mm lange) som sitter samlet i kranser i bladhjÞrnene. Blomsterkronen bestÄr av to lepper som er hvite med gulgrÞnne flekker. Overleppen er sterkt hÄret, mens underleppen har 2-3 smÄ tenner. KronrÞret er bÞyd helt nederst. Dauvnesle er den eneste arten i tvetannslekten som har hvite blomster, de andre artene har hovedsakelig rÞdaktig blomsterfarge.

Planten pollineres av humler og bier som leter etter nektar helt nederst i kronrÞret. NÄr planten ikke stÄr i blomst, er den til forveksling lik brennesle, Urtica dioica. Men dauvnesle mangler brenneslens brennhÄr, derfor det norske navnet.

Dauvnesle vokser i enger, skrenter, veikanter, pÄ gÄrdstun og brakkmark, helst pÄ nÊringsrik og dyp jord. Planten er noksÄ vanlig pÄ Østlandet, ellers sjelden.