Gravmyrt er en lav, nesten glatt, eviggr√łnn halvbusk med rotsl√•ende, krypende stengler. Ofte skjer rotsl√•ingen i leddene. Bladene er m√łrkegr√łnne, l√¶raktige, eggrunde til lansettformede med tydelige nerver.


Planten blomstrer i mai-juni med bl√•fiolette til rosa, sjeldnere hvite blomster (25-30 mm) som sitter enkeltvis i bladhj√łrnene. Blomstene har en femfliket blomsterkrone med store, brede fliker som nederst er sammenvokste til et kort r√łr. Frukten best√•r av to utst√•ende belgkapsler som kun inneholder et f√•tall fr√ł. I Nordvest-Europa setter planten sjelden frukt, men formerer seg vegetativt med sine rotsl√•ende stengler.

Som de andre artene i gravmyrtfamilien har gravmyrt giftig hvit melkesaft. Saften har derimot en astringerende (levrende) egenskap, og kan brukes til √• stoppe neseblod. Planten inneholder et stoff som kalles vincamin, noe som gj√łr at den ogs√• er blitt brukt mot forkalkning og demens som skyldes for d√•rlig blodforsyning til hjernen. I noen land brukes urten fortsatt mot lidelser som h√łyt blodtrykk, hodesmerter og migrene.

Gravmyrt er stort sett en dyrket art, og har sin opprinnelse i S√łr-Europa og Lilleasia, og finnes naturlig i Europa nord til Danmark. I Norge er planten forvillet fra hager og noen steder naturalisert. Spesielt gjelder dette i omr√•det rundt Oslofjorden, hvor den p√• sine steder er sv√¶rt tallrik og mattedannende. Planten er sv√¶rt skygget√•lende og vokser i all slags gjord, men trives best p√• jevnt fuktig og humusrik jord.

P√• grunn av sin teppedannelse, er gravmyrt en inntrenger i den norske floraen og utgj√łr en trussel mot rike skogsmilj√łer, da spesielt edell√łvskoger. Planten er vanskelig √• bekjempe.