Sandlo er en 17-19 cm lang vadefugl med et vingespenn på mellom 35 og 40 cm. Den er en nokså kompakt og tykkbrystet fugl. Føden består av ulike vannlevende virvelløse dyr.


Hos voksne individer er oransje bein og nebbrot samt hvite vingebånd typiske kjennetegn. Kjønnene er nokså like, men hunnene har typisk en del brunt innslag i de svarte tegningene på hodet og brystet, og ser ikke like elegant ut i fjærdrakten som det hannene gjør. Typisk for begge kjønn er det brede, sorte brystbåndet og de sorte tegningene på hodet. Oversiden er gråbrun, mens undersiden er hvit. Om vinteren blir beina litt mattere oransje i fargen, og nebbet ofte helt mørkt.

Juvenile individer har mørkebrune tegninger på hode og bryst, brystbåndet er smalere eller ofte delt midt foran. Oversiden er lysere brun i fargen, nebbet helt mørkt eller litt gult ved basis og beina er matt oransje eller gulaktige. Det svarte på hode og bryst anlegges om vinteren, og etter deres første vinter kan man ikke lenger skille dem fra de voksne individene.

Sandlo hekker i Canada, på Grønland, Island og Svalbard, i Nordvest-Europa, Skandinavia og i den arktiske delen av Russland nord til Beringstredet. I Norge finnes arten hekkende langs stort sett hele kysten samt innlandet. De tetteste bestandene finnes fra Trøndelag og nordover. Omtrent 12 000 par anses å hekke i Norge.

Hekingen foregår ved åpne, flate kyster og sjøstrender med kortgressområder og sandstrender med innslag av grus og sneglehus, men også i snaufjellet samt på tundraen i nord.

Fuglen er en sommergjest hos oss, og ankommer i mars måned. Høsttrekket foregår i oktober, og fuglene retter kursen mot Vest-Europa eller Nordvest-Afrika.