Sandløper er en 18-21 cm lang vadefugl med et vingespenn pü rundt 50 cm. Den er pü størrelse med en myrsnipe (C. alpina). Fuglen kan ofte sees i stort antall pü sandstrender og mudderbanker ved kysten under trekket. Fuglen søker føde med karakteristisk rask løping mellom brytende bølger, noe som har gitt den dens norske navn.

I vinterdrakt er fuglen iøyenfallende lys, og er ensfarget lysegrü pü oversiden, med mørke smüdekkere. Øvrig vingedekkere har diffust hvite bremmer. I hekkedrakt har begge kjønn büde rødbrunt hode og overside med tydelige mørke tegninger. Nebbet er svart og noksü grovt. I flukt synes de brede, hvite vingebündene, med svarte kanter, godt. Et karaktreistisk trekk ved sandløper, er de svarte beina uten baktü.

Sandløper hekker langs arktiske kyster, noe som hos oss i Norge kun betyr pĂĽ Svalbard. I andre deler av landet kan man se fuglen i større flokker under trekket, pĂĽ vei nordover om vĂĽren, eller sørover om høsten. Reiret utgjøres av en grop pĂĽ bakken som fĂ´res med tørre blader. De som regel fire olivengrønne eggene med enkelte smĂĽ brune flekker ruges i 24–27 dager, og ungene blir flygedyktige etter 23–24 dager. 

Europeiske fugler overvintrer langs kystene av Vest-Europa, i middelhavsomrĂĽdet og Afrika.