Sandløper er en 18-21 cm lang vadefugl med et vingespenn på rundt 50 cm. Den er på størrelse med en myrsnipe (C. alpina). Fuglen kan ofte sees i stort antall på sandstrender og mudderbanker ved kysten under trekket. Fuglen søker føde med karakteristisk rask løping mellom brytende bølger, noe som har gitt den dens norske navn.
I vinterdrakt er fuglen iøyenfallende lys, og er ensfarget lysegrå på oversiden, med mørke smådekkere. Øvrig vingedekkere har diffust hvite bremmer. I hekkedrakt har begge kjønn både rødbrunt hode og overside med tydelige mørke tegninger. Nebbet er svart og nokså grovt. I flukt synes de brede, hvite vingebåndene, med svarte kanter, godt. Et karaktreistisk trekk ved sandløper, er de svarte beina uten baktå.
Sandløper hekker langs arktiske kyster, noe som hos oss i Norge kun betyr på Svalbard. I andre deler av landet kan man se fuglen i større flokker under trekket, på vei nordover om våren, eller sørover om høsten. Reiret utgjøres av en grop på bakken som fôres med tørre blader. De som regel fire olivengrønne eggene med enkelte små brune flekker ruges i 24–27 dager, og ungene blir flygedyktige etter 23–24 dager.
Europeiske fugler overvintrer langs kystene av Vest-Europa, i middelhavsområdet og Afrika.
