Bj√łrkefink er en 14-16 cm lang fugleart i finkefamilien med en vekt p√• mellom 17-30 gram. Den har samme st√łrrelse og form som bokfink (F. coelebs).

I sommerdrakt har hannen glinsende blåsvart hode, nakke, skuldrer og rygg. Strupe, bryst og smådekkere er ensfarget rustgule. Vingene er svarte med enkelte lyse striper og bånd. Overgumpen og undersiden er hvit, mens nebbet er svart. I vinterdrakt har hannen et mer flekkete og slitt utseende med rustbeige bremmer og halmgult nebb.

Hunnen er i b√•de sommer- og vinterdrakt m√łrkt gr√•brun p√• issen, ryggen, og nakken, mens hodesidene er lysere beige-gr√•hvite. Nebbet er gult.

Bj√łrkefink tilh√łrer de av fuglene som ikke myter fram sin sommerdrakt. I stedet er det vinterdrakten som slites ned. Jo n√¶rmere tiden kommer for hekking, desto mer har den slitt fram sin endelige sommerdrakt. N√•r den ankommer hekkeomr√•dene i mars-mai, er den eldre vinterdrakten slitt helt ned.

Fuglen hekker i barskogbeltet i Nord-Europa, samt i fjellbj√łrkeskogen i Fennoskandia. Reiret plasseres i greinkl√łfter i b√•de l√łv- og bartr√¶r (ofte i bj√łrk) og best√•r av gress og mose f√īret med h√•r, myrull og dun. Utsiden kamufleres ofte med ulike laver. Hunnen legger 5-7 lysebl√• egg med m√łrke flekker som ruges i ca. 12 dager. Ungene er flygedyktige etter omtrent 18 dager.

F√łden best√•r for det meste av fr√ł, men om sommeren ogs√• av ulike insekter. Bj√łrkefink er en trekk- og streiffugl som i vinterm√•nedene kan opptre i sv√¶rt store flokker, ofte i f√łlge med bokfink. Overvintringen foreg√•r hovedsakelig i Mellom- og S√łr-Europa, men i milde vintre er den √• finne i stor skala ogs√• i s√łndre deler av Skandinavia. I Norge er den ikke uvanlig p√• fuglebrett p√• v√•rvinteren. Norske fugler overvintrer fra S√łr-Skandinavia til nordlige deler av Italia.

Bj√łrkefinken har en sv√¶rt karakteristisk lokkelyd som best kan beskrives som et h√łylytt, nasalt, kvekkende t√¶√¶hp som kan h√łres b√•de i flukt og hos sittende fugl.