Spettmeis er en mellomstor (12-14 cm lang) spurvefugl. Den er spesialisert til √• klatre nedover trestammer med hodet f√łrst, er kvikk og aktiv, men beveger seg rykkete.

Et sikkert kjennetegn i felt er den karakteristiske silhuetten; halsl√łs med stort hode og langt, spisst nebb. Fuglen er bl√•gr√• p√• oversiden og lysere (hvit eller oransje-beige) under med sort √łyestripe ikke helt ulik masken Disneys tegneseriefigurer B-gjengen b√¶rer. Kj√łnnene er sv√¶rt like, men hunnene har en noe sterkere r√łdbrun farge p√• sidene, ved beina. V√•re fennoskandiske fugler (ssp. europaea) har hvite fj√¶r p√• brystet og buken og mangler hvite tegninger i pannen, noe de to andre underartene caesia og asiatica har.

Spettmeis har et rikt repertoar av h√łylytte lyder og er en noks√• pratsom liten fugl. Under matauket h√łres spisse zit og mer utdratte ziit, lyder som er skarpere enn tilsvarende meiselyder (f.eks. kj√łttmeis). Ved opphisselse eller som varsellyd brukes et piskende og h√łylytt tvett som gjentas hurtig i korte serier med korte pauser mellom. Sangen er av ulike typer triller og plystrende toner og fremf√łres fra h√ły sitteplass. Fuglen kan, som eneste fugl i Norge, klatre nedover en trestamme med hodet vendt ned.

Spettmeis er en standfugl og livn√¶rer seg av insekter, fr√ł og n√łtter. Om vinteren kan den v√¶re en skikkelig urokr√•ke p√• f√īringsplasser og fuglebrett. Den er aggressiv og skremmer bort andre fugler.

Hekkingen foreg√•r i l√łv- og blandingsskog med innslag av eldre tr√¶r. Reiret lages av tynne flak av furubark og morkne trefliser, og plasseres i trehull. Dette med bruk av furubark som reirmateriale er veldig spesielt, og man antar at barken kan ha anti-parasittisk virkning. Eggleggingen starter i midten av april, og hunnen legger 6-8 hvite egg med r√łdaktige flekker som ruges ut av henne alene i 20-26 d√łgn. Ungene f√łlger foreldrene i 10-15 dager for deretter √• forlate deres territorium og etablere sine egne. Spettmeis har kun ett kull per sesong.

Spettmeis finnes i det meste av Europa, samt i et belte √łstover gjennom Asia til Japan og Kina. Arten deles s√•ledes inn i tre ulike underarter:

  • Sitta europaea ssp. europaea - utbredt i Nord-Europa. Har lys bukside.
  • Sitta europaea ssp. caesia - utbredt i Vest-Europa. Har gyllenbrun bukside.
  • Sitta europaea ssp. asiatica - Utbredt i √łstlige deler av europeisk Russland, i Sibir og √łstover mot Kina og Japan. Noe mindre og lysere, med hvite √łyebryn og ofte et hvitt felt i pannen. Underarten foretar invasjonsaktige vanringer vestover, og er dermed ogs√• observert i Nord-Norge.

I Norge er spettmeisen relativt vanlig i S√łr-Norge, og siden tusen√•rsskiftet har den √łkt i antall i nordlige deler av sitt utbredelsesomr√•de og finne n√• s√• langt nord som til Tr√łndelag- Det anta at det hekker mellom 64 000 og 145 000 par i Norge.