Med et vingespenn på 34-44 cm og en lengde på 23-26 cm er flaggspetten en nokså stor hakkespett. Den er den aller vanligste spettearten vi har i Europa.
Flaggspetteer spraglete av utseende med sin svarte, hvite og røde fjærdrakt.Fuglen kjennes lettest igjen på sin mørkerøde undergump som står i skarp kontrast til den hvitaktige buken. Voksne individer har ustrekete kroppssider og to store, hvite, ovale skulderfelt. Vingene er svarte med hvite tverrbånd.
Voksne hanner har et tydelig, rødt felt bak på issen, mens hunnene helt mangler dette feltet. Hos juvenile flaggspetter er store deler av issen rød. Feltet er størst og friskest i fargen hos unge hanner. I tillegg har ungfugler blekere rød undergump og svarte streker på kroppssidene, noe som gjør at de ofte forveksles med hvitryggsett (D. leucotos) eller mellomspett (D. medius). Det finnes også en underart av flaggspetten som lever i Algerie og Tunisia (D. major ssp. numidus), men denne har mye rødt på buken samt et svartflekket, rødt bryst.
Flaggspett hekker i alle typer skog, men foretrekker skoger med mye gran og furu siden frø fra bartrær er en viktig føde om vinteren. Fuglen er svært årvåken og forsiktig, men kan om vinteren ofte ses på fuglebrettet, og kan da henge opp ned som en meisefugl. Føden består ellers av insekter og konglefrø, men av og til også av fugleegg og -unger. Konglene tømmes for frø ved at fuglen setter den fast i spesielle barksprekker, ofte kalt spettesmier, og plukker løs frøene.
Lokkelyden er et kort og skarpt kikk, men blir den opprørt, markeres dette med en rask serie av tjrett, tjrett, tjrett. Om våren trommer flaggspetten en meget karakteristisk, svært kort og rask virvel (0.4-0.8 sek.) på trestammer og greiner.