Sjøorre er en kompakt, 44-56 cm lang andefugl som med sitt vingespenn pÃ¥ mellom 70 og 80 cm. og en  vekt pÃ¥ 1300-1700 gram er Norges nest største dykkand, bare slÃ¥tt av ærfugl.

Hannen har svart fjærdrakt, mens hunnen er skittenbrun. Felles for begge kjønn er det hvite vingespeilet. Hannen har en liten hvit, halvsirkelformet flekk under øyet, mens hunnen har en lys kinnflekk på hver side av hodet. Nebbet er hos begge kjønn kileformet og ganske grovt. For hannens del har det et lyst oransjegult felt langs sidene, mens hunnens nebb er mørkegrått. Hannens svarte kropp, kombinert med det gule nebbet, samt den hvite øyeflekken, gjør arten lett gjenkjennelig også fra lang avstand uten kikkert.

Halsen er tykk ved basis, men den øverste delen kan se smal ut når den strekker hals, noe den gjør ved selv den minste forstyrrelse. Vingene er ganske brede, men virker smalere på grunn av de hvite armsvingfjærene. Disse lysende hvite vingepartiene er godt synlige i flukt, også på lang avstand.

Sjøorre hekker langs kyster i nordlige områder rundt hele Arktis. I Norge finner vi den i sjøer og vassdrag i høyfjellsområder i Sør-Norge, og nordpå hovedsakelig langs kysten. Reiret plasseres godt skjult i en grop på bakken og består av plantedeler som fôres med dun. Her legger hunnen 5-9 kremgule egg som hun ruger på i 28 dager. Ungene passes på av hunnen alene og blir flygedyktige etter omtrent 6-7 uker.

Fuglen er overveiende stamfugl, men nordlige bestander kan trekke sørover i vinterhalvåret. Det er ikke uvanlig å se flokker på over 100 individer på matauk om vinteren.

Dessverre er det slik at klimaendringer, menneskelig, aktivitet og forsøpling utgjør en trussel også for sjøorre, som av Artsdatabanken er karakterisert som sårbar i norsk natur (VU).