Skj√¶rpiplerke er en 15-17 cm lang spurvefugl i erlefamilien (Motacillaceae). En noks√• kraftig bygd piplerke med generelt m√łrkere farger og mer utflytende tegninger enn det vi finner hos andre piplerkearter.

De ulike artene av piplerker er ved f√łrste √łyekast veldig like, og dermed vanskelig √• sikkert skille fra hverandre. Et sikkert kjennetegn hos skj√¶rpiplerke er de vanligvis m√łrke, r√łdbrune, men aldri rosa beina og det relativt lange og m√łrke nebbet.

Fj√¶rdrakten er gr√•brunt spraglete med en noe uklart tegnet underside som gir et litt skittent inntrykk. √ėyenbrynsstripen er ofte difus og kort. Rundt √łyet har fuglen en difus, hvit √łyering. Oversiden er gr√•brun med et svakt olivengr√łnt skj√¶r. Ryggpartiet er utydelig m√łrkt flekket. Kj√łnnene er like.

Det finnes tre underarter av skjærpiplerke:

  • A. petrosus petrosus (Montagu 1798) - nominatformen, hekker i Irland, Storbritannia, Nordvest-Frankrike og Kanal√łyene.
  • A. petrosus kleinschmidti (Hartert 1905) - hekker p√• F√¶r√łyene, Shetland, Orkn√łyene, Fair Isle og St. Kilda.
  • A. petrosus littoralis (Brehm 1823) - hekker i Fennoskandia og Nordvest-Russland.

Skj√¶rpiplerke hekker langs klippekyster, men ogs√• i skj√¶rg√•rden, og finnes i Norge p√• de fleste steder langs hele kysten. Reiret best√•r av gress og mose plassere gjerne i en fjellsprekk eller i en grop direkte p√• bakken. Her legger hunnen 4-6 gr√•hvite egg med m√łrkere flekker som ruges i 14-15 dager. Fugleungene blir flyvedyktige etter ytterligere ca. 16 dager.

Som hos andre arter i familien, er reirene ofte utsatt for hekkeparasittisme fra gj√łk.

F√łden best√•r av snegler, mark, sm√• krepsdyr, insekter og biller. Proporsjonene av hvert byttedyr varierer med sesong og lokalitet. Fuglen jakter som regel p√• byttet til fots, og ses bare en sjelden gang flygende for √• fange insekter. Den er et vanlig syn i belter av oppskylt r√•tnende tang og tare langs kysten, hvor den jakter p√• alt fra tanglopper til tangfluer, ofte i st√łrre flokker. 

Skjærpiplerke er en nokså uredd fugl, og flyr ikke langt unna dersom den blir forstyrret.

Fuglen regnes for √• v√¶re en delvis trekkfugl. En del individer overvintrer langs norskekysten, mens andre overvintrer langs kysten fra Vest-Europa s√łrover til Nordvest-Afrika.