Gluttsnipe er en gråbrunt spraglete vadefugl med helhvit underside, lange olivebgrønne bein, og langt og svakt oppoverbøyd nebb.
Fuglen er 30-34 cm lang og har et vingespennn på 55-60 cm. Den er noe større og kraftigere bygd enn rødstilk (T. totanus) og gir på avstand uttrykk for å ha grå overside og hvitt hode og hals. I virkeligheten er både hode, bryst og kroppsside kraftig tegnet. I den raske, kraftfulle flukten synes de mørke vingene, og hvit overgump som går over i en smalt, kileformet hvitt felt på ryggen. Kjønnene er like.
Gluttsnipe hekker i glissen tørr furuskog nær myrer, vann eller elver. Reiret plasseres på tørre moserabber, og hunnen legger her fire egg som ruges av begge foreldrene i 25 dager. Ungene blir flyvedyktige etter omtrent fire uker. Gluttsnipe er en palearktisk art med en utbredelse som strekker seg fra Storbritannia i vest til Kamtsjakta i øst. Fuglen overvintrer i Afrika sør for Sahara, sørvestre delene av India, Indonesia, øyene i det sørkinesiske havet og i Australia. Hos oss hekker den stort sett i indre deler av Sør-Norge, men også langs kysten nordover til Finnmark.
Føden består stort sett av smådyr som insekter, fisk og krepsdyr som den energisk søker etter på sandbanker i vadesjøer og langs kysten.
