Sidensvans er med sine 18-20 cm omtrent s√• stor som en st√¶r og har et vingespenn p√• 32-35 cm. Normal vekt ligger mellom 50 og 60 gram. Den er ganske kompakt bygd med tykk hals og stort hode. Sidensvansen har noks√• lange vinger, noe som gj√łr at den kan oppn√• en rask flukt, gjerne i 40-50 km/t.

Kj√łnnene er like. Fuglen gjenkjennes straks p√• r√łdbeige fj√¶rdrakt, og en stor fj√¶rtopp p√• hodet. Den har flotte r√łde og sterkt gule tegninger p√• vinger og stjert, noe ingen annen norsk fugl kan skilte med. Det signalgule terminalb√•ndet p√• stjerten er ekstra godt synlig n√•r fuglen sitter i ro, og armsvingfj√¶rene har mange og lange r√łde "lakkflekker". Den har sort √łyemaske og gr√•svart strupeparti som synes godt i kontrast med den r√łdbeige fj√¶rdrakten. P√• grunn av de sterke fargene, ser vingene ut til √• v√¶re laget av voks (jf. det engelske navnet p√• arten).

Sidensvans er en trekkfugl og en utpreget invasjonsfugl som kan variere sterkt i antall fra √•r til √•r. Den hekker sparsomt i nordlige deler av taigaen i Norge og √łstover gjennom Russland. Her til lands er den √• finne hovedsakelig fra Tr√łndelag og nordover, og det antas at det er en liten bestand i v√•re tre nordligste fylker.

Det sk√•lformede reiret plasseres som oftest p√• en grein i bartr√¶r i √łde, lavrik, eldre barskog. Her legger hunnen 5-6 egg fra slutten av mai til slutten av juni. Ungene klekkes etter to uker ruging og forlater reiret n√•r de er flyvedyktige, etter ca 15-17 dager. 

Sidensvans har et nomadisk levevis og kan opptre i sv√¶rt store flokker om vinteren for s√• √• forsvinne helt om v√•ren. Om h√łsten og vinteren streifer den mye omkring i S√łr-Norge. Fuglene kommer fra nord√łstlige omr√•der og blir hos oss i noen m√•neder f√łr de drar videre s√łrover. Norsk ornitologisk forening (NOF) ansl√•r den norske bestanden til √• v√¶remellom 100 og 2000 par.

F√łden best√•r mest av insekter p√• sommerstid, og b√¶r om h√łsten. Flokker av sidensvans som mesker seg p√• rogneb√¶r er et ganske vanlig syn om h√łsten og vinteren i s√łrlige deler av landet v√•rt, men fuglen spiser ogs√• b√¶r av hagtorn, berberis, hegg og einer.

Sidensvansens kontaktlyd er en ringende trille med "srrrriii". Lyden stiger i styrke rett f√łr flokken letter fra et tre. Sangen, derimot, er en serie med langsomme lokkelyder iblandet litt grovere "sirr sirrrr tjark-tjark tji-tjark sirrr sirrr" etc.