Munk er en 13-15 cm lang og nokså kraftig bygd sanger. Oversiden er skittengrå, mens den på undersiden har lyst olivengrå fjær.


B√•de hanner og hunner har en liten hette som n√•r ned til √łyets overkant. Hunner og ungfugler har brunfarget hette, mens hannens hette er sort. Bein og nebb er gr√•farget.

Munkens lokkelyd er et hardt snekkende tekk som gjentas i lange serier dersom fuglen f√łler uro. Iblant kan den skyte inn utdratte, hese sjreh. Lokkelyden er kanskje ikke s√• imponerende, men sangen er noe helt annet: Munkens sang regnes blant de aller vakreste. Den begynner med en ubestemt pludrende kvitring, som s√• sl√•r over i fl√łyteaktige klare strofer, gjerne litt vemodige mot slutten. Som andre sangere i sangerslekten (Sylvia) har munken iblant en underliggende sang av herminger og knirkende, skrapende lyder

Hekkingen foregår i mai-juni i fuktig eller skyggerik skog med tett undervegetasjon. Reiret plasseres lavt i busker.

Munk regnes som en karakterfugl i store deler av Mellom- og S√łr-Europa, hvor den kan v√¶re sv√¶rt tallrik. I nordlige og √łstlige omr√•der av Europa er munken for trekkfugl √• regne, mens den i vest og s√łr er standfugl eller korttrekkende. Fuglen trekker mot de nordlige og √łstre delene av Afrika om h√łsten. De siste ti√•rene har man derimot observert en √łkende populasjon av overvintrende munk i Norge. Disse stammer fra populasjoner som hekker i sentrale deler av Europa. Denne √łkningen av vinterfugl skyldes i stor grad mildere vinterklima her i nord, samt bedre tilgang p√• mat.