Gulspurv er en liten fugleart i buskspurvfamilien, og er med sine 12-17 cm litt stÞrre enn grÄspurv. Fuglen veier omtrent 30 gram og har et vingespenn pÄ 23-30 cm.
Fuglen er en noksÄ stor og langstjertet art med rÞdbrun overgump og generelt gult innslag i fjÊrdrakten. Ryggen er olivenbrun og tydelig svartflekket. Nebbet er blÄgrÄtt og forholdsvis lite. Den har mye hvitt pÄ stjertsidene, noe som tydelig ses i flukt.
KjÞnnene er ulike. Hannen har et umiskjennelig klargult hode med kun noen enkle sorte tegninger pÄ isse- og hodesidene. Undersiden er gul med innslag av olivenbrunt, og brystet er rÞdbrunt. Kroppssidene er har rÞdbrune streker. Hunnen pÄ sin side har en grÄgrÞnn, streket isse med en lite gul flekk i panneregionen. Undersiden er blekere gul med grÄsvart streking pÄ brystet og kroppssidene.
Gulspurv hekker som regel i kulturlandskap; i busker, skogbryn, hogsfelt, pÄ strandenger og heimark. Reiret plasseres pÄ eller nÊr bakken og bestÄr av gress fÎret med fine strÄ og hÄr. Hunnen legger 3-5 grÄhvite egg med brune og svarte snirkler som hun ruger i ca. 14 dager fÞr de klekker. Ungene forlater reiret nÄr de er blitt flyvedyktige, normalt etter 12-13 dager.
FĂžden bestĂ„r hovedsakelig av frĂž, men den spiser ogsĂ„ endel insekter.Â
Gulspurv er en overveiende standfugl, men mange norske gulspurver trekker sÞrover til nordsjÞlandene i september eller oktober for Ä returnere i april mÄned.
Siden 1960-tallet har gulspurv dessverre avtatt i antall, noe som settes i sammenheng med Þkende utslipp av miljÞgifter. PÄ bakgrunn av dette, ble fuglen plassert pÄ Artdatabankens rÞdliste i 2015 med kategorien NÊr truet (NT).