Gr√•spurv er en 14-16 cm lang spurvefugl med en vekt p√• 25-30 gram og et vingespenn p√• omtrent 26 cm. Den er hjemmeh√łrende i Europa, Asia og Nord-Afrika, men er b√•de tilsiktet og utilsiktet blitt innf√łrt til andre deler av Afrika, Amerika og Australia. Dette har gjort at den i dag er en av verdens mest utbredte fuglearter. I 2014 ble den globale populasjonen estimert til √• telle 540 millioner individer.

Det er beskrevet hele 12 underarter av gråspurv, hvorav nominatformen P. d. domesticus er den mest utbredte. Den er utbredt i det meste av Europa, inkludert her hos oss i Skandinavia, samt i Russland.

Gr√•spurven er kraftig bygd med bred kropp og et noks√• stor hode med et grovt nebb. Fj√¶rdrakten ser ofte litt frynsete ut. Kj√łnnene har ulik fj√¶rdrakt, i motsetning til hos¬†pilfink. De to artene forveksles lett med hverandre, men et sikkert tegn p√• at det er en gr√•spurv man har i kikkerten, er hannens gr√• isse.¬†

Hannen har, som hunnen, kraftig svartstreket og brunaktig rygg, den nevnte gr√• issen med kanstanjebrune sider, svart smekke-og √łyeparti og hvitakig strupe. Kinnene er som oftest gr√•. I hekketiden er nebbet overveiende svart. Hunnen er skitten brungr√•-hvit under og har en skittenbrun overside med svartstripet rygg. Hodet er brunt. Ofte ses en tydelig beige √łyenbrynstripe.

Gråspurv hekker i nærheten av mennesker både på landsbygda og i byer. Reiret plasseres under takskjegg, takstein, i loftsrom og hull i vegger, eller på låver. Fuglen er generelt uredde for mennesker, men heller varsom overfor oss. Hunnen legger 3-7 egg som klekker etter ca 14 dager. ungene forlater reiret etter ca. to uker.

F√łden best√•r hovedsakelig av fr√ł og insekter. Den spiser ogs√• gjerne matrester fra mennesker, men ogs√• knopper og b√¶r.

Gråspurv er vår mest typiske standfugl, og er en av de få artene som kan oppholde seg langs kysten i Finnmark hele vinteren. Fuglene opptrer som oftest i store flokker, og parene holder sammen hele livet.