Gråspurv er en 14-16 cm lang spurvefugl med en vekt på 25-30 gram og et vingespenn på omtrent 26 cm. Den er hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Afrika, men er både tilsiktet og utilsiktet blitt innført til andre deler av Afrika, Amerika og Australia. Dette har gjort at den i dag er en av verdens mest utbredte fuglearter. I 2014 ble den globale populasjonen estimert til å telle 540 millioner individer.

Det er beskrevet hele 12 underarter av gråspurv, hvorav nominatformen P. d. domesticus er den mest utbredte. Den er utbredt i det meste av Europa, inkludert her hos oss i Skandinavia, samt i Russland.

Gråspurven er kraftig bygd med bred kropp og et nokså stor hode med et grovt nebb. Fjærdrakten ser ofte litt frynsete ut. Kjønnene har ulik fjærdrakt, i motsetning til hos pilfink. De to artene forveksles lett med hverandre, men et sikkert tegn på at det er en gråspurv man har i kikkerten, er hannens grå isse. 

Hannen har, som hunnen, kraftig svartstreket og brunaktig rygg, den nevnte grå issen med kanstanjebrune sider, svart smekke-og øyeparti og hvitakig strupe. Kinnene er som oftest grå. I hekketiden er nebbet overveiende svart. Hunnen er skitten brungrå-hvit under og har en skittenbrun overside med svartstripet rygg. Hodet er brunt. Ofte ses en tydelig beige øyenbrynstripe.

Gråspurv hekker i nærheten av mennesker både på landsbygda og i byer. Reiret plasseres under takskjegg, takstein, i loftsrom og hull i vegger, eller på låver. Fuglen er generelt uredde for mennesker, men heller varsom overfor oss. Hunnen legger 3-7 egg som klekker etter ca 14 dager. ungene forlater reiret etter ca. to uker.

Føden består hovedsakelig av frø og insekter. Den spiser også gjerne matrester fra mennesker, men også knopper og bær.

Gråspurv er vår mest typiske standfugl, og er en av de få artene som kan oppholde seg langs kysten i Finnmark hele vinteren. Fuglene opptrer som oftest i store flokker, og parene holder sammen hele livet.