Polarsnipe er en ca. 25 cm lang vadefugl med et vingespenn pÄ opptil 53 cm. Fuglen har noksÄ korte bein og en tykk kropp, og er stÞrre og mer kompakt enn sin nÊre slektning myrsnipe.

Det svarte nebbet er ofte rett, ganske grovt og kort. I flukt ser man godt den forholdsvis korte kroppen i sammenlikning med de lange vingene med smale, hvite vingebÄnd og lysegrÄ, fint tverrvatret overgump.

Om sommeren har hannene en mer mettet kobberbrun underside og brunspraglete overside enn det vi finner hos hunnene. Vinterdrakten gir voksne fugler en ensfarget grÄ overside med smale, hvite bremmer pÄ skulderfjÊrene. Øyenbrynet blir hvitt, og brystet grÄflekket.

Polarsnipe hekker langs arktiske kyster i Canada, Europa og Russland. Hos oss hekker den uregelmessig pÄ Svalbard. Fuglen legger reiret rett pÄ bakken nÊr vann i innlandet. Reiret er en fordypning fÎret med lÞv, moser og lav. Hunnen legger 3-4 egg over en periode pÄ 6 dager som ruges av begge foreldrene i 22 dager. Ungene klekkes med fullt utviklet dun, forlater reiret etter en dag, og leter etter fÞde sammen med foreldrene. Hunnen forlater ungene fÞr de er flygedyktige, mens hannen venter med trekket sÞrover til ungene kan fly. De unge polarsnipene foretar dermed sitt fÞrste hÞsttrekk alene.

Det finnes 6 underarter av polarsnipe:

  • C. c. roselaari  (Hekker pĂ„ VrangelĂžya og i nordvestlige Alaska, trekker til Florida, Panama og Venezuela.)
  • C. c. rufa  (Hekker i arktisk Canada, overvintrer i SĂžr-Amerika.)
  • C. c. canutus  (Hekker pĂ„ Taymyr-halvĂžya i Sibir, trekker til sĂžrlige deler av Afrika via Vest-Europa.)
  • C. c. islandica (Hekker i hĂžyarktiske deler av Canada og GrĂžnland, overvintrer i Vest-Europa.)
  • C. c. rogersi  (Hekker i Øst-Sibir, trekker til Ăžstkysten av Australia, samt til New Zealand.)
  • C. c. piersmai  (Hekker pĂ„ NysibirĂžyene og overvintrer i nordvestlige Australia.)

Overvintringen skjer pĂ„ mudrete fjĂŠreomrĂ„der, lokalt i svĂŠrt store flokker.