Polarsnipe er en ca. 25 cm lang vadefugl med et vingespenn på opptil 53 cm. Fuglen har nokså korte bein og en tykk kropp, og er større og mer kompakt enn sin nære slektning myrsnipe.

Det svarte nebbet er ofte rett, ganske grovt og kort. I flukt ser man godt den forholdsvis korte kroppen i sammenlikning med de lange vingene med smale, hvite vingebånd og lysegrå, fint tverrvatret overgump.

Om sommeren har hannene en mer mettet kobberbrun underside og brunspraglete overside enn det vi finner hos hunnene. Vinterdrakten gir voksne fugler en ensfarget grå overside med smale, hvite bremmer på skulderfjærene. Øyenbrynet blir hvitt, og brystet gråflekket.

Polarsnipe hekker langs arktiske kyster i Canada, Europa og Russland. Hos oss hekker den uregelmessig på Svalbard. Fuglen legger reiret rett på bakken nær vann i innlandet. Reiret er en fordypning fôret med løv, moser og lav. Hunnen legger 3-4 egg over en periode på 6 dager som ruges av begge foreldrene i 22 dager. Ungene klekkes med fullt utviklet dun, forlater reiret etter en dag, og leter etter føde sammen med foreldrene. Hunnen forlater ungene før de er flygedyktige, mens hannen venter med trekket sørover til ungene kan fly. De unge polarsnipene foretar dermed sitt første høsttrekk alene.

Det finnes 6 underarter av polarsnipe:

  • C. c. roselaari  (Hekker på Vrangeløya og i nordvestlige Alaska, trekker til Florida, Panama og Venezuela.)
  • C. c. rufa  (Hekker i arktisk Canada, overvintrer i Sør-Amerika.)
  • C. c. canutus  (Hekker på Taymyr-halvøya i Sibir, trekker til sørlige deler av Afrika via Vest-Europa.)
  • C. c. islandica (Hekker i høyarktiske deler av Canada og Grønland, overvintrer i Vest-Europa.)
  • C. c. rogersi  (Hekker i Øst-Sibir, trekker til østkysten av Australia, samt til New Zealand.)
  • C. c. piersmai  (Hekker på Nysibirøyene og overvintrer i nordvestlige Australia.)

Overvintringen skjer på mudrete fjæreområder, lokalt i svært store flokker.