Steinvender er en ca. 25 cm lang vadefugl med et vingespenn på 43-49 cm. I størrelse er den lik svarttrost, med korte, oransje bein og et kort, svart nebb. Vingene har svart- og hvitspraglet mønster.

Voksne hanner har i hekkedrakt en gyllen, rustbrun farge på skuldrer og vingedekkere, samt markerte svarthvite tegninger på hodet. Hunner har mattere rustrøde farge samt mer utydelige og uskarpe tegninger på hodet. I vinterdrakt har voksne hanner ganske karakteristiske mørke felt på brystsidene, en mørk overside med dempet rustfarge på skuldrene, samt vingedekkere og tertiærer i en ensfarget gråbrun tone med diffust lyse kanter. Juvenile individer på sin side, har fjærdrakt lik vinterdrakten til hannene, men med en iøyenfallene skjelltegnet overside.

Det finnes to underarter av steinvender. Vår egen steinvender (ssp. interpres) hekker i nordlige områder rundt hele Arktis, fra vestlige Alaska til Ellesmere Island, de nordiske landene og Estland, til nordlige deler av Russland. Den kanadiske underarten marinella  finnes i nordlige Alaska og arktisk Kanada så langt sør som Baffin Island. Disse fuglene er mindre med mørkere overside, samt mindre tydelige tegninger på hodet. 

Føden består av alt fra åtsler til egg og plantemateriale, men i hovedsakelig invertebrater. Insekter er spesielt viktig under hekketiden, men fuglen spiser også skalldyr, snegler og mark som den finner i fjæra ved å vende på steiner eller tang for å komme til bytte under, derav navnet.

Steinvender hekker mest på klippe- og steinkyst og ytterst i skjærgården. I Norge finner vi den sparsomt hekkende på vegetasjonsfattige øyer i ytre Oslofjord, men mer vanlig er den å finne langs kysten fra Rogaland og Finnmark. Arten hekker også sparsomt på Svalbard. Fuglen er monogam, og parene kan holde sammen i mer enn én hekkeperiode.

Reiret plasseres direkte på bakken og består av plantemateriale. Her legger hunnen 2-4 pæreformede, brungrønne egg med mørke flekker. Eggene inkuberes i 22-24 dager før ungene klekker. Det er hovedsakelig hunnen som ruger, men hannen hjelper til mot slutten av rugeperioden. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking, finner føde selv, men passes godt på av foreldrene.

Om høsten trekker steinvender sørover, og finnes overvintrende i kystnære områder i omtrent hele verden.

Steinvender er på verdensbasis en veldig vanlig og livskraftig vadefugl, med bevaringsstatusen LC (Least Concern).