Svarttrost er en 23-29 cm lang trostefugl som historisk sett er hjemmehørende i tempererte områder i Europa, Nord-Afrika, Kanariøyene og sørlige deler av Asia. Den har i nyere tid blitt blitt introdusert til New Zealand og Australia. Det finnes hele 7 underarter av svarttrost.


Hannen er helt svart. I hekkesesongen om våren og sommeren får han gult nebb og øyering, og er umiskjennelig for de fleste av oss. Hunnen er på sin side sotet mørkebrun med litt lysere strupe og er diffust brunflekkete på brystet.

Svarttrost er en vanlig hekkefugl i skoger i lavlandet og i bystrøk i så å si hele Norge. Hos oss er arten som trekkfugl å regne, og overvintring skjer primært i Vest-Europa. Fuglen returnerer i mars/april og er et av våre sikreste vårtegn. Den er en uredd sanger som ofte høres syngende fra tak eller TV-antenner, men selvsagt også fra tretoppene i skogen.

Fuglen har et rikt repertoar bestående av melodiske, durstemte, nokså vemodige glidende, myke toner, og klar, høylytt fløyting i rolig tempo. Strofene er nokså korte og gjentas med 3-5 sekunders pauser. Den vakre sangen har gjort svarttrosten til Sveriges nasjonalfugl.

Svarttrost hekker i skogsterreng, parker og hager. Reiret plasseres i busker eller hulrom i trær. De 4-6 blågrønne eggene ruges av hunnen i ca. 15 dager, og ungene forlater reiret når de er omtrent 14 dager gamle. Føden består av meitemark, insekter og bær.