Ringdue er en stor art i duefamilien, og er med en vekt p√• 400-600 gram v√•r st√łrste due. Fuglen er opptil 45 cm lang med et vingespenn p√• 65-80 cm. Arten hekker i skog i hele Europa, Nord-Afrika og Sentral-Asia.

Fuglen er lett √• kjenne igjen p√• det store, hvite feltet p√• halssidene. Ellers er fj√¶rdrakten gr√•bl√• med gr√łnnskimrende innslag, spesielt i nakken. Brystet er rosa til rosabrunt, og undersiden er lysegr√•. I flukt er de karakteristiske, hvite tverrb√•ndene p√• vingene godt synlige. Kj√łnnene er like.

Ringdue kan i flukt skilles fra sin n√¶re slektning skogdue (P. oenas) ved roligere vingeslag, sin st√łrre st√łrrelse og lengre stjert. Dersom den skremmes opp, stiger den kort og bratt, for s√• √• glidefly skr√•tt nedover med stive vinger og utspilt stjert.  Den klaskende vingelyden ved oppflukt, fungerer som varsellyd. I hekketiden uttaler ringdue et hult, hest, og dempet "dooh-doo". Sangen er femstavet med karakteristisk rytme. Strofen gjentas uavbrutt 3-5 ganger, og er en kjent bakgrunnslyd for de fleste av oss.

Reiret bygges relativt h√łyt i tr√¶r og busker og best√•r av en noks√• skr√łpelig plattform laget av t√łrre kvister. Hunnen legger to hvite egg som ruges av begge foreldrene til de klekker etter ca. 17 dager. Ungene forlater reiret n√•r de er flygedyktige, etter omtrent 4-5 uker. Ringdue kan ofte ha to kull per √•r.

Fuglen har de siste to ti√•r ekspandert i Norge og tilpasset seg til √• hekke i byparker og villastr√łk, og kan oppleves √• v√¶re lite sky. Vi finner i dag ringdue i alle landsdeler, og den har ogs√• spredt seg fra lavlandet og opp mot fjellbj√łrkeskogen i S√łr-Norge.

Ringdue er en trekkfugl, og overvintrer i S√łrvest-Europa, men mange overvintrer ogs√• langs kysten nord til Tr√łndelag.