Fossekall ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963, og er den eneste av spurvefuglene som livnærer seg på vanndyr og vannplanter. Fuglen er 17-20 cm lang med kompakt bygning, kraftige bein og kort stjert. Fjærdrakten er sotsvart med et stort, hvitt smekkeparti.

Arten deles inn i tre underarter.  Underarten cinclus  har et utseende som beskrevet over, og finnes i Norden og store deler av Frankrike, mens underartene gularis og aquaticus er mer bruntonet på hodet og har rustfarge nedenfor det hvite smekkepartiet. Disse holder til i henholdsvis Storbritannia og Mellom-Europa til Italia.

Fossekall dykker etter insekter og andre vannlevende invertebrater i bekker og elver, sv√łmmer med vingene under vann. Fuglen kan v√¶re neddykket i opptil 1. minutt. Den kan ogs√• sv√łmme dypt nedsunket i overflaten med utstrakte vinger.

Fuglen hekker ved strie, grunne vassdrag i skogsområder eller på fjellet, helst i nærheten av stryk med gode utsikts-steiner å sitte på. Reiret er overbygd og plasseres vanskelig tilgjengelig på berg- eller vegger over vannet, gjerne i selve vannspruten. Reiret har inngang fra siden, og er laget av strå og mose. Her legger hunnen 3-6 hvite egg i april-mai som klekkes etter ca. 16-17 dager. 

Fossekall er som standfugl √• regne i Norge, men enkelte populasjoner trekker til S√łr-Sverige om vinteren. Arten kan klare seg i iskalde elvedrag selv under den kaldeste vinteren, hvor de hopper fra iskanten.

Fuglen er vanlig i hele landet.