Svartbak er Norges største måkeart med en vekt på ca. 2 kg og et vingespenn på hele 1,7 meter. Fuglen har tykk hals og et svært kraftig, gult nebb. Voksne individer har svart overside og hvit underside med grårosa bein.
Ungfugler er gråbrunt spraglete og mangler i drøyt halvannet år svarte fjær på ryggen, og er i denne tiden vanskelig å skille fra sin slektning gråmåken.
Svartbak hekker i nordlige områder rundt hele kloden. I Norge er den svært vanlig langs hele kysten, og samles ofte i store hekkekolonier, såkalte fuglevær. På Reinøya ved Vardø er det registrert så mange som 15000 hekkende svartbak-par. Reiret plasseres rett på bakken i flatt terreng., hvor hunnen legger 2-3 egg som ruges av begge foreldrene i opptil 28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 7-8 uker. I Nord-Norge kalles ofte unger av svartbak og andre måker for skårunger, et navn som også gis til førstereisgutter på fiskefartøy i samme region.
Fuglen er en stamfugl og lever av åtsler, avfall, fisk, fugleunger og til og med voksne fugler. Den er også en såkalt kleptoparasitt og stjeler fisk fra skarver, fiskeørn, ender m.fl.
Svartbak har en lyd som minner rom silde- og gråmåkas, men er dypere med en karakteristisk hes stemme. Bestanden av svartbak anses å være linskraftig (LC).
