Svartbak er Norges st√łrste m√•keart med en vekt p√• ca. 2 kg og et vingespenn p√• hele 1,7 meter. Fuglen har tykk hals og et sv√¶rt kraftig, gult nebb. Voksne individer har svart overside og hvit underside med gr√•rosa bein.

Ungfugler er gr√•brunt spraglete og mangler i dr√łyt halvannet √•r svarte fj√¶r p√• ryggen, og er i denne tiden vanskelig √• skille fra sin slektning gr√•m√•ken.

Svartbak hekker i nordlige omr√•der rundt hele kloden. I Norge er den sv√¶rt vanlig langs hele kysten, og samles ofte i store hekkekolonier, s√•kalte fuglev√¶r. P√• Rein√łya ved Vard√ł er det registrert s√• mange som 15000 hekkende svartbak-par. Reiret plasseres rett p√• bakken i flatt terreng., hvor hunnen legger 2-3 egg som ruges av begge foreldrene i opptil 28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 7-8 uker. I Nord-Norge kalles ofte unger av svartbak og andre m√•ker for sk√•runger, et navn som ogs√• gis til f√łrstereisgutter p√• fiskefart√ły i samme region.

Fuglen er en stamfugl og lever av √•tsler, avfall, fisk, fugleunger og til og med voksne fugler. Den er ogs√• en s√•kalt kleptoparasitt og stjeler fisk fra skarver, fiske√łrn, ender m.fl.

Svartbak har en lyd som minner rom silde- og gråmåkas, men er dypere med en karakteristisk hes stemme. Bestanden av svartbak anses å være linskraftig (LC).