Sothøne er en fugleart i riksefamilien med rund, bred kropp, kort stjert og et lite, rundt hode. Som navnet tilsier, har den sotgrå kropp og hode med hvitt nebb og panneplate. Kjønnene er like.

Fuglen hekker i sjøer og grunne viker med frodig vegetasjon, men kan også finnes på åpne vannspeil. Reiret består av vannplanter og plasseres flytende, eller i takrørvegetasjon ved breddene.  Reiret forsvares energisk med truende svømming og anfall rettet mot inntrengere. De 6-9 flekkete, grågule eggene ruges av begge foreldrene i 21-24 dager og ungene blir flygedyktige etter omtrent åtte uker. Dunungene er svarte med rødt og blått på hodet og har gulbrun krage, men blir gråbrune med gråhvite felt på framhals og bryst når de blir eldre.

Sothøna har kraftige bein med lange tær utstyrt med svømmelapper. Den svømmer med lett nikkende hodebevegelser og dykker med et lite hopp. Fuglen er den største av Norges riksefugler med sine 500-700 gram, og er på størrelse med en lirype.

Fuglen er utbredt i alle verdensdeler med unntak av Amerika og Antarktis. Den er veldig hardfør og mange individer overvintrer i åpne havner langs kysten, mens de fleste trekker til Vest-Europa. Sothøna returnerer tidlig om våren, så fort de første råkene åpner seg.