Grankorsnebb er en 15-17 cm lang finkefugl med et vingespenn p√• rundt 30 cm. Det mest karakteristiske ved denne arten, er de kryssende nebb-spissene. Med denne spesielle utformingen av nebbet har fuglen et meget spesialisert verkt√ły √• kunne b√łye kongleskjell og plukke ut fr√łene med.

Voksne hanner har teglr√łd til guloransje farge p√• hodet, undersiden og overgumpen. Fj√¶rfargen er ikke strengt korrelert til alder, da r√łdfargen avhenger av bestemte n√¶ringsstoffer i f√łden. 1-√•rige hanner er ofte ufullstendig r√łdfarget og har innslag av gr√•gr√łnn fj√¶rfarge, men ogs√• voksne hanner kan ha innslag av gr√•gr√łnt.

Hunnene er gr√•- eller gulgr√łnne i fargen og har ustreket underside. Overgumpen er ofte lysest og mest gultonet. Rygg og hodesider er brunaktige, mens vingene og stjerten er m√łrkt brungr√• i fargen. Juvenile individer er gr√•brune og har en kraftig streket underside.

Grankorsnebb lever, som navnet tilsier, hovedsakelig av fr√ł fra grankongler, men kan ogs√• spise fr√ł fra andre bartr√¶r. Grankonglene √•pner skjellene tidlig om v√•ren for √• slippe ut fr√łene. Derfor er fuglen √©n av ytterst f√• norske arter som hekker p√• v√•rvinteren. Hekkingen foreg√•r hovedsakelig i februar-april, og hunnen legger 3-4 egg. Hekkeperioden er avhengig av tilgangen p√• granfr√ł, og bestanden vil derfor variere i st√łrrelse avhengig av bartr√¶rnes fr√łsetting.

Reiret plasseres h√łyt i grantr√¶r. Ungene er flyvedyktige etter 14-16 dager.

Grankorsnebb er sv√¶rt lik furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus), men sistnevnte er en anelse st√łrre og kraftigere og er spesialist p√• √• √•pne furukongler med sitt noe kraftigere og st√łrre nebb.