Blåmeis likner på kjøttmeis (Parus major), men er mindre og har en mer intens blåfarge. Den er en nokså liten meis med et lite, rundt hode som virker nedtrykt mellom skuldrene. Dette gjør at den ser halsløs ut. Øyestripen er svart, og hodet er hvitt med en liten azurblå kalott.


Undersiden er gul, og den har et smalt gråsvart midtbånd på buken. Vingene er blåtonete med lysere blå fjærfarge på stordekkere og vingeknoke. Kjønnene er svært like. Hunnen er som regel noe mattere i fargene enn hannen.

Kroppsbygningen, fargen og den aktive væremåten bidrar til at blåmeisen gir et yndig og tiltalende utseende. Blåmeis er hovedsakelig standfugl og finnes nord til Narvik. Den er en hyppig besøker av fuglebrett, og ses ofte hengende oppned på talgballer, i bjørkekvister, frukttrær og busker.

Fuglen er også, i likhet med andre arter, meget lærenem. Et eksempel fra Storbritannia på 1960-tallet forteller om hvordan blåmeis lærte hverandre hvordan man skulle åpne tradisjonelle britiske melkeflasker med aluminiumsfolietopp for å komme til laget av fløte som fløt på toppen. Denne atferden har imidlertid mer eller mindre forsvunnet, da folk har gått over til å kjøpe skummetmelk, og at man i dag kjøper melken sin på butikken og ikke får den levert på trappen av melkemannen...

Blåmeis hekker i skogterreng, i parker og hager. Reiret plasseres i trehull eller i fuglekasser, består av mose og annet plantemateriale og fôres med strå, ull, hår og fjær. Eggene er hvite med rødbrune flekker. Kullstørrelsen varierer fra 2-18 og variere med breddegrad. Jo lenger nord fuglen hekker, jo større kull. Eggene ruges i 14 dager, og ungene er flyvedyktige etter 16-22 dager.