| padus | lat. fra elven Po. Brukt av den romerske forfatteren, naturforskeren og fysikeren Plinius den eldre (23-79 e.Kr.) |
palustre | av lat. palus (våtmark) | | palustris | av lat. palus (våtmark) |
| Papaver | navn brukt på opiumsvalmue av Plautus. Valmueslekten |
| Parnassia | lat. fra Parnassus (i Hellas). Jåblomslekten |
| patula | lat. spredt |
| Pedicularis | av lat. pediculus (lus), Myrkleggslekten |
| peltatus | av gr. pelte (lite skjold) |
| pendula | av lat. pendere (henge) |
| peploides | lat. likner Peplis |
| perennis | lat. flerårig. Av per (gjennom) og annus (år) |
| perforatum | av lat. perforare (å gjennomborre) og forare (å gjøre hull) |
| periclymenum | latinisering av gr. peri (omkring) og klyzein (omfatte); omslyngende |
| Persicaria | av lat. persicum (fersken). Hønsegresslekten |
| persicifolia | av lat. persicum (fersken) og folium (blad) |
| petiolata | lat. med bladskaft |
| Phacelia | av gr. fakelos (knippe). Honningurtslekten |
| Philadelphus | av gr. filadelfos, en duftende buske. Skjærsminslekten |
| pilosa | av lat. pilus (hår) |
| Pilosella | lat. hårete, små hår. Hårsveveslekten |
| Pinguicula | av lat. pinguis (fet). Tettegratslekten |
| Plantago | av lat. planta (fotsåle) og agere (føre). Kjempeslekten |
| plantago-aquatica | sammensatt av lat. plantago, fra planta (fotsåle) og agere (føre), samt av lat. aquatica (akvatisk) |
| Platanthera | av gr. platos (bred) og anthera (pollenbærer). Nattfiolslekten |
| podagraria | av gr. pous (fot) og agra (fotlenke) |
| polifolia | av gr. polios (hvit/grå), og lat. folium (blad) |
| politus | lat. glatt, glinsende. Av polire (å glattgjøre, polere) |
| Polygala | av gr. polys (mye) og gala (melk). Blåfjærslekten |
| Polygonatum | av gr. polys (mange) og gonatos (knær). Storkonvallslekten |
| polyphyllus | av gr. poly (mange) og fyllon (blader) |
| Polypodium | av gr. polys (mange) og podos (fot). Sisselrotfamilien |
| Potentilla | diminutiv form av lat. potentia (kraft). Mureslekten |
| pratense | av lat. pratum (eng) |
| pratensis | av lat. pratum (eng) |
| Primula | av lat. primus (den første). Nøkleblomslekten |
| procumbens | av lat. procumbere (å legge seg ned) |
| Prunella | latinisering av det tyske plantenavnet baunelle, prünelle. Linné nevner at planter i slekten kan kurere sykdommer i betydningen brunella = angina. Tvetannslekten |
| Prunus | av gr. prune, et navn på plommetrær brukt allerede av Theofrastos (Lid 1985). Kirsebærslekten |
| pseudacorus | av lat. pseudo (falsk, uekte) og Acorus (kalmusslekten) |
| ptarmica | av gr. ptairo (nyser) |
| Pteridium | av gr. pteris (bregne), som igjen kommer av ordet pteron (vinge). Einstapeslekten |
| pumila | lat. dverg |
| punctata | lat. prikkete |
| purpurea | av lat. pupureus (purpurrød) |
| pyramidalis | av lat. pyramis (pyramideliknende) |
| pyrenaicum | lat. fra Pyreneene |
| Pyrola | diminutiv form av lat. Pyrus (Pæreslekten). Viser til bladenes likhet med pæreblader. Vintergrønnslekten |
| racemosa | av lat. racemus (bær- eller drueklase) |
ramosum | av lat. ramus (grein) | | ranunculoides | lat. betydning lik Ranunculus |
| Ranunculus | diminutiv form av lat. rana (frosk). Soleieslekten |
| rapunculoides | av lat. rapa (roe) og rapuncel (liten roe) |
| repens | av lat. repere (å krype) |
| reptans | av lat. repto (snike omkring) |
| Rhamnus | av gr. rhamnos, navn brukt på en tornete buske allerede av Theofrastos (300 f.Kr.). Geitvedslekten |
| Rhinanthus | av gr. rhis, genetiv rhinos (nese) og anthos (blomst). Engkallslekten |
| Rhodiola | dim. form av gr. rhodon (rose). Rosenrotslekten |
| rhoeas | av gr. rhoias, navnet på en valmue beskrevet av Theofrastos (300 f. Kr.). |
| Ribes | latinisering av det persiske ordet riwas eller det arabiske ordet ribas, en type rabarbra. Ripsslekten |
| rivale | av lat. rivus (bekk) |
| riviniana | dedisering til den tyske botanikeren August Quirinius Rivinus (1652-1723) |
| robertianum | Uviss opprinnelse. Av lat. ruber (rød) eller en dedisering til enten munken Robert av Cîteaux eller Kong Robert II av Frankrike |
| Rorippa | latinisert form av Rorippen, et gammel saksisk plantenavn. Brønnkarseslekten |
| Rosa | av lat. rosa (rose). Roseslekten |
| rosea | lat. rosenrød, med roseduft |
| rotundifolia | av lat. rotundis (rund) og folium (blad) |
| rubra | av lat. ruber (rød, rødfarget) |
| Rubus | av lat. ruber (rød). Bjørnebærslekten |
| rugosa | av lat. rugosus (rynkete) |
| Rumex | botanisk slektsnavn brukt allerede av den romerske skuespillforfatteren Titus Maccius Plautus (født 254 f.Kr. i Sarsina i romersk Umbria, død 184 f.Kr.). Syreslekten |
| ruyschiana | dedisering til den nederlandske botanikeren Frederik Ruysch (1638–1731) |
| Sagina | av lat. sagina (fôr, mat). Småarveslekten |
salicaria | av det latinske navnet på planteslekten vier (Salix) | | salicina | av slektsnavnet Salix (Vierslekten). Navnet betyr lik vier og viser til bladformen |
| salicinum | av slektsnavnet Salix (Vierslekten). Navnet betyr lik vier og viser til bladformen |
| salina | av lat. sal (salt) |
| sambucifolia | av lat. Sambucus (Hylleslekten) og folium (blad) |
| sambucina | av lat. Sambucus (Hylleslekten). |
| sanguineum | av lat. sanguis (blod) |
| sativa | av lat. sativus (dyrket, sådd) |
| Saussurea | dedisering til den sveitsiske naturforskeren Nicolas-Théodore de Saussure (1767-1845) fra Gèneve. Fjelltistelslekten |
| saxatilis | av lat. saxum (stein) |
| Saxifraga | av lat. saxum (stein, klippe) og frangere (bryte, brekke). Sildreslekten |
| scabiosa | av lat. scabies (skabb) |
| sceleratus | av lat. scelerare (forbrytelse, å begå lovbrudd) |
| sceptrum-carolinum | av lat. sceptrum (spir, stav) og Carolus (Karl). Dedisert til Kong Carl XII av Sverige i 1695 av Olof Rudbeck d. y. |
| scorpioides | lat. skorpionliknende |
| Scorzonera | av italiensk scorza (bark) og nera (svart), eller av spansk escorzonera (motgift mot escuerzo, en giftig padde). Grisebladslekten |
| Scorzoneroides | av italiensk scorza (bark) og nera (svart), eller av spansk escorzonera (motgift mot escuerzo, en giftig padde). Betyr Scorzonera-liknende. Føllblomslekten |
| Scrophularia | av lat. scrophulae (halssvulster, skrufler). Brunrotslekten |
| Scutellaria | av lat. scutella (lite fat, skål) eller scutum (skjold). Skjoldbærerslekten |
| scutellata | av lat. scutellatus, dim. form av scutatus (skjoldliknende) |
| secunda | lat. énsidig |
| Sedum | av lat. sedere (dempende). Bergknappslekten |
| segetum | av lat. seges (korn, avling) |
| Senecio | av lat. senere (å være gammel). Svineblomslekten |
| sepium | av lat. sepes/sæpes (hekk) |
| serphyllifolia | av lat serpyllum (smaltimian) og folium (blad) |
| Silene | av gr. selas (glans) eller selene (måne). Smelleslekten |
| Solanum | plantenavn brukt av den greske filosofen Celsus. Søtvierslekten |
| Solidago | av lat. solidare (fast, solid). Gullrisslekten |
| Sonchus | av gr. sonchos/ sonkos. Et navn på en kurvplante hos Theofrastos (ca. år 300 f.Kr.). Dylleslekten |
| Sorbus | lat. rogn, Asalslekten |
| spadiceum | lat. kastanjebrun |
| speciosa | av lat. speciosus (skjønn, severdig) |
| Spergularia | av lat. spargere (strø, så, spre). Saltbendelslekten |
| spicata | av lat. spica (aks) |
| spicatum | av lat. spica (aks) |
| spinosa | av lat. spina (torn) |
| squamaria | av lat. squama (skjell) |
| Stachys | av gr. stakhys (aks). Svinerotslekten |
| Stellaria | av lat. stella (stjerne). Skogstjerneblomslekten |
| stellaris | av lat. stella (stjerne) |
| stricta | lat. rett, opprett |
| suaveolens | lat. duftende |
| subulata | av lat. subula (syl) |
| Succisa | av lat. succisus (avhugget/avskåret). Blåknappslekten |
| suecicum | lat. svensk |
| superbus | lat. utsøkt |
| sylvatica | av lat. sylva (skog) |
| sylvaticum | av lat. sylva (skog) |
| sylvestris | av lat. sylva (skog) |
| Symphytum | av gr. symfyein (vokse sammen), noe som viser til artens bruk som medisinplante ved beinbrudd og liknende. Valurtslekten |
