Piggsvin eller pinnsvin er en art i piggsvinfamilien (Erinaceidae). Denne velkjente, piggete krabaten er 20-30 cm lang og veier omkring 325-1200 gram. Kroppens overside er dekket av ca. 6000 kraftige, 25 mm lange mÞrkebrune pigger med gulaktig spiss og basis. Ansikt, bein og underside er kledd med stive hÄr. Snuten er sort og uttrukket.

Piggsvin er nattaktige dyr og lever av insekter, meitemark, snegler, fugleegg og fugleunger, slanger, frosk og mus. Synet er ganske dĂ„rlig, sĂ„ de stoler pĂ„ sin meget gode luktesans nĂ„r de sĂžker etter fĂžde. Skulle piggsvinet oppdage farer pĂ„ sine nattlige vandringer, som f.eks et rovdyr, trekker de sammen muskellaget som dekker ryggen slik at piggene reiser seg og stritter til alle kanter. Det nevnte muskellaget kan ogsĂ„ trekkes nedover og snurpes sammen slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene, og piggsvinet ser ut som en liten ball. Dyret forblir i denne forsvarsstillingen til faren er over. Dessverre er dette en taktikk den ogsĂ„ benytter mot biler, robotgressklippere og andre menneskeskapte objekter, noe som fĂžrer til at hundrevis av piggsvin mĂ„ bĂžte med livet hvert Ă„r. 

Dyret forekommer i skog og kulturlandskap fra kysten og opp mot tregrensen, og er utbredt i store deler av det vestlige og sentrale Europa. Arten er dessuten innfÞrt i New Zealand, hvor den anses som et skadedyr. I Norge befinner arten seg pÄ den nordlige grensen av sitt utbredelsesomrÄde, og finnes hovedsakelig fra Oslofjorden til like nord for BodÞ.

Om hĂžsten bygger piggsvinet hi i lĂžvhauger, i hulrom i trĂŠr, i kvisthauger eller liknende, hvor den tilbringer vinteren i dvale.

Piggsvinet fÄr gjerne 1-2 kull om Äret, med 2-10 unger i hvert kull. I vill tilstand har dyret en levetid pÄ 8-10 Är.