Piggsvin eller pinnsvin er en art i piggsvinfamilien (Erinaceidae). Denne velkjente, piggete krabaten er 20-30 cm lang og veier omkring 325-1200 gram. Kroppens overside er dekket av ca. 6000 kraftige, 25 mm lange mørkebrune pigger med gulaktig spiss og basis. Ansikt, bein og underside er kledd med stive hår. Snuten er sort og uttrukket.

Piggsvin er nattaktige dyr og lever av insekter, meitemark, snegler, fugleegg og fugleunger, slanger, frosk og mus. Synet er ganske dårlig, så de stoler på sin meget gode luktesans når de søker etter føde. Skulle piggsvinet oppdage farer på sine nattlige vandringer, som f.eks et rovdyr, trekker de sammen muskellaget som dekker ryggen slik at piggene reiser seg og stritter til alle kanter. Det nevnte muskellaget kan også trekkes nedover og snurpes sammen slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene, og piggsvinet ser ut som en liten ball. Dyret forblir i denne forsvarsstillingen til faren er over. Dessverre er dette en taktikk den også benytter mot biler, robotgressklippere og andre menneskeskapte objekter, noe som fører til at hundrevis av piggsvin må bøte med livet hvert år. 

Dyret forekommer i skog og kulturlandskap fra kysten og opp mot tregrensen, og er utbredt i store deler av det vestlige og sentrale Europa. Arten er dessuten innført i New Zealand, hvor den anses som et skadedyr. I Norge befinner arten seg på den nordlige grensen av sitt utbredelsesområde, og finnes hovedsakelig fra Oslofjorden til like nord for Bodø.

Om høsten bygger piggsvinet hi i løvhauger, i hulrom i trær, i kvisthauger eller liknende, hvor den tilbringer vinteren i dvale.

Piggsvinet får gjerne 1-2 kull om året, med 2-10 unger i hvert kull. I vill tilstand har dyret en levetid på 8-10 år.