Ekorn er en en nysgjerrig og nokså uredd liten gnager i ekornfamilien, og er et lite pattedyr med rundt hode, store øyne og store, hårete ører som ender i en lang dusk av stive hår. Kroppen er slank og halen besatt med lange hår som vender til to sider.


Pelsen er rødbrun på oversiden, men den blir om vinteren gråere. Undersiden er kremgul/hvit. Pelsen på unge dyr er svartbrun eller rødbrun. Dyret skifter pels to ganger i året. Vinterpelsen er tykkere og lengre enn sommerpelsen. Fargeforskjellene mellom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet.

Et veldig karakteristisk trekk ved ekorn er den lange og tykke halen som har til hensikt å hjelpe til med å holde balansen når den hopper mellom grener, samtidig som den holder dyret varmt når det sover.

Ekorn varierer i vekt fra 200 til 400 gram, og har en kroppslengde på inntil 24 cm. Halen er typisk 14–19 cm lang. Hanner og hunner er like store.

Gnageren er dagaktiv og lever for det meste oppe i trærne og spiser frø, nøtter, unge skudd og bark. Granfrø er en favoritt, og man ser ofte rester av kongler liggende på bakken når et ekorn har hatt en matpause, men også fugleunger står på menyen. Den samler vinterforråd, særlig bestående av hassel- og eikenøtter, som lagres i trehuler, fuglekasser eller i egne reir, eller også nede på bakken.

Ekorn bygger varme og godt fôrede bol i hule trær eller fritt på grenene. Drektighetstiden er 32-40 døgn. Det fødes normalt sett fra 1-7 unger i hvert kull, og hunnen får 2-3 kull per år. Ungene er blinde ved fødselen, og åpner øynene først etter 14 dager. De tar turer bort fra reiret etter 5-6 uker, men får melk enda noen uker til. Dyret lever normalt i 2-3 år, men enkelte individer er observert å ha blitt 6-7 år gamle.

Dyret er utbredt over store deler av Eurasia og forekommer hos oss i alle skogdistrikter, men er spesielt knyttet til barskogen. Det er funnet ekorn mange steder i Finnmark, mens den på Vestlandet mangler i enkelte strøk både ute på øyene og på fastlandet. På fjellet påtreffes ekorn ofte i bjørkeregionen, noen ganger også ovenfor den. Som andre gnagere varierer bestanden periodevis i antall, såkalte ekornår. Disse faller sammen med år da bartrærne har spesiell stor produksjon av kongler, og det da finnes nok av føde.

Jakt på ekorn har foregått i uminnelige tider, og er fremdeles tillatt i hele landet mellom 1. november og 15. mars. Skinn av ekorn, som brukes til pelsverk, kalles gråverk.